2 Samuelsbok 21:4
Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: "Vi har ikke krav på sølv eller gull av Saul og hans hus, og vi kan ikke ta livet av noen i Israel." David sa: "Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?"
The Gibeonites answered him, "We have no right to demand silver or gold from Saul or his family, nor do we have the right to put anyone in Israel to death." David asked, "What do you want me to do for you?"
Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
Og de Gibeoniter sagde til ham: Det er os ikke om Sølv eller Guld (at gjøre) med Saul og med hans Huus, og det er os ikke (om at gjøre) at ihjelslaae Nogen i Israel; da sagde han: Hvad I sige, vil jeg gjøre eder.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
And the Gibeonites said to him, We will have no silver or gold from Saul or his house, neither shall you kill any man in Israel for us. And he said, Whatever you say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.
The Gibeonites sayde vnto him: It is not for golde and syluer that we haue to do wt Saul and his house, nether haue we oughte to do for to slaye eny ma in Israel. He sayde: What saye ye then, that I shal do vnto you?
The Gibeonites then answered him, Wee will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither for vs shalt thou kill any man in Israel; he said, What ye shall say, that will I doe for you.
The Gibeonites aunswered him: We will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither is it our mind that thou shouldest kil any man in Israel. He saide: What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, [that] will I do for you.
The Gibeonites said to him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. He said, What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites say to him, `We have no silver and gold by Saul and by his house, and we have no man to put to death in Israel;' and he saith, `What ye are saying I do to you.'
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said to him, It is not a question of silver and gold between us and Saul or his family; and it is not in our power to put to death any man in Israel. And he said, Say, then, what am I to do for you?
The Gibeonites said to him, "It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel." He said, "Whatever you say, that will I do for you."
The Gibeonites said to him,“We have no claim to silver or gold from Saul or from his family, nor would we be justified in putting to death anyone in Israel.” David asked,“What then are you asking me to do for you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda.
3David spurte gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Herrens arv?'
5De svarte kongen: 'Den mannen som ødela oss og planla å utslette oss så vi ikke kunne stå blant Israels land, ...
6La oss få utlevert sju menn blant hans sønner, så vi kan henge dem for Herren på Sauls høyde, utvalgt av Herren.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere.'
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: "Har du ikke her et spyd eller et sverd? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, for kongens oppdrag var så hastig."
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
36Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
4De svarte: "Du har ikke undertrykt oss, ikke bedradd oss, og ikke tatt noe fra noen.
7Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
24Kongen David svarte Ornan: Nei, jeg vil betale full pris for det, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, og ofre brennoffer uten kostnad.
10Da en mann kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han at han brakte godt nytt. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag, noe jeg mente han fortjente for sitt budskap.
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
7Saul sa til tjeneren: "Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? For brødet er oppbrukt fra sekkene våre, og det er ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?"
8Tjeneren svarte Saul igjen: "Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Jeg vil gi det til Guds mann, så han kan fortelle oss vår vei."
12Folket sa til Samuel: "Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring hit disse menneskene, så vi kan drepe dem."
13Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."
27Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
27Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som har søkt ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans etterkommere.'
11Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
12David spurte: «Vil borgerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
14Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
6Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.
12Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
12David gikk og hentet knoklene til Saul og til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp dagen da filisterne slo Saul ved Gilboa.
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."