2 Samuelsbok 24:1

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:1 : 1 Satan sto opp mot Israel og lokket David til å telle Israel.
  • 1 Krøn 27:23-24 : 23 David tok aldri nummeret fra tjue år og ned, for Herren hadde sagt at han skulle gjøre Israel like tallrike som stjernene på himmelen. 24 Joab, sønn av Seruja, begynte opptellingen, men fullførte den ikke, for vreden kom over Israel på grunn av det, og tallet ble ikke regnet med i kong Davids krønike.
  • Esek 14:9 : 9 Når profeten lar seg forføre og taler et ord, da har jeg, Herren, forført den profeten, og jeg vil strekke ut min hånd mot ham og utrydde ham fra mitt folk Israel.
  • Esek 20:25 : 25 Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
  • 1 Mos 45:5 : 5 Men nå, vær ikke bedrøvet eller sinn på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.
  • 1 Mos 50:20 : 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud vendte det til det gode for å gjøre det som er i dag, å bevare mange folks liv.
  • 2 Mos 7:3 : 3 Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og undere i Egyptens land.
  • 1 Sam 26:19 : 19 La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
  • 2 Sam 12:11 : 11 Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner på høylys dag.'
  • 2 Sam 16:10 : 10 Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
  • 2 Sam 21:1-9 : 1 Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.' 2 Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda. 3 David spurte gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Herrens arv?' 4 Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.' 5 De svarte kongen: 'Den mannen som ødela oss og planla å utslette oss så vi ikke kunne stå blant Israels land, ... 6 La oss få utlevert sju menn blant hans sønner, så vi kan henge dem for Herren på Sauls høyde, utvalgt av Herren.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere.' 7 Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene Rispa, datter av Aja, hadde født Saul: Armoni og Mefiboset, og de fem sønnene Mikaels datter hadde født for Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola. 9 Han overleverte dem til gibeonittene, og de hang dem på fjellet foran Herren. De sju mennene falt sammen på en dag i de første dagene av høsten, ved begynnelsen av bygginnhøstingen. 10 Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredde det ut for seg på fjellet fra begynnelsen av høsten til vannet strømmet fra himmelen over dem. Hun lot ikke fuglene på himmelen lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten. 11 David fikk vite hva Rispa, datter av Aja, Sauls medhustru, hadde gjort. 12 David gikk og hentet knoklene til Saul og til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp dagen da filisterne slo Saul ved Gilboa. 13 Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet. 14 De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
  • 1 Kong 22:20-23 : 20 Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt. 21 Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva? 22 Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det. 23 Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har bestemt ondt mot deg.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: 'Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan til Beer-Sjeba, og tell folket, så jeg kan vite folketallet.'

    3Joab sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så mange som de er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?'

    4Men kongens ord sto fast mot Joab og hærens høvdinger. Så dro Joab og hærens høvdinger ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.

  • 84%

    1Satan sto opp mot Israel og lokket David til å telle Israel.

    2David sa til Joab og folkets ledere: Gå ut og tell Israel fra Be'er-Sheva til Dan, og bring tallet tilbake til meg, så jeg kan vite antallet av dem.

    3Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de er nå. Herre konge, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det bli en årsak til skyld for Israel?

    4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro av sted og vandret gjennom hele Israel, og kom deretter tilbake til Jerusalem.

    5Joab ga David tallet på folketellelsen: Det var én million og hundre tusen mann i Israel som kunne trekke sverd, og i Juda var det fire hundre og sytti tusen mann som kunne trekke sverd.

  • 23David tok aldri nummeret fra tjue år og ned, for Herren hadde sagt at han skulle gjøre Israel like tallrike som stjernene på himmelen.

    24Joab, sønn av Seruja, begynte opptellingen, men fullførte den ikke, for vreden kom over Israel på grunn av det, og tallet ble ikke regnet med i kong Davids krønike.

  • 77%

    9Joab ga kongen listen over folkets tall: Det var åtte hundre tusen stridende menn i Israel som kunne svinge sverd, og fem hundre tusen i Juda.

    10Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'

    11Dagen etter, da David sto opp, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 1David mønstret de menn som var med ham, og satte ledere over dem – tusenmannsførere og hundremannsførere.

  • 7Gud var misfornøyd med denne handlingen, og han slo Israel.

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.

    18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

    19David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.

  • 1David samlet igjen alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen i alt.

  • 6Så dro kong Joram ut fra Samaria den dagen og talte Israel opp.

  • 70%

    2Ta en opptelling av hele Israels menighet, slekt for slekt, etter deres fedrehus, ved antall navn, alle menn etter deres hoder.

    3Alle som er tjue år eller eldre, og som kan gjøre militærtjeneste i Israel, skal telles av deg og Aron.

  • 1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre mann, med alle høvdingene.

  • 2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»

  • 20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'

  • 23Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær.

  • 8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.

  • 19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 1Ved årets begynnelse, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab av sted sammen med sine tjenere og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, mens David selv ble værende i Jerusalem.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!

  • 69%

    1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.

    2David befalte å samle de fremmede som var i Israels land, og han satte dem til å hugge ut tilhugde steiner for å bygge Guds hus.

  • 69%

    13Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.

    14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.

  • 17Da David fikk beskjed om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot dem, gjorde seg klar for kamp, og arameerne kjempet mot ham.

  • 4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: «Dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»

  • 8Da David fikk høre dette, sendte han Joab og hele hæren av krigsmenn.

  • 27Ved Davids siste påbud ble antallet av Levis sønner opptegnet, fra tjue år og oppover.

  • 27I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

  • 7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av dyktige krigere.

  • 10Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.

  • 1Israels sønner var nummerert som ledere av deres familier, overherrene over tusen, hundre og de som styrte deres forskjellige skifter, dem som tjente kongen i alle saker. Hver skifter gikk inn og ut hver måned av året, hvert skifte bestod av tjuefire tusen menn.

  • 15Så inspiserte han tjenere under provinshøvdingene, totalt 232 menn, og etter dem inspiserte han hele folket, alle Israels sønner, 7000 mann.

  • 7Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hendene på filisterne og ammonittene.

  • 4Saul samlet folket og telte dem i Telaim. Det var to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.

  • 3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene til Hazael, kongen av Aram, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, hele tiden.

  • 15Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.

  • 14Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem i vold til ransmenn som plyndret dem. Han solgte dem i håndene til deres fiender rundt omkring, så de ikke kunne stå seg mot sine fiender lenger.

  • 21Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel.