2 Samuelsbok 24:16
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
But when the angel stretched out his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented concerning the disaster and said to the angel who was striking the people, "Enough! Withdraw your hand." The angel of the Lord was then at the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
Og der Engelen udrakte sin Haand over Jerusalem til at fordærve den, da angrede Herren det Onde, og han sagde til Engelen, den, som fordærvede Folket: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel var ved Aravnas, den Jebusiters, Lade.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD relented of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. And the angel of the LORD was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
And whan the angel stretched his hande ouer Ierusalem to destroye it, the LORDE repented ouer the euell, and sayde vnto the angell: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE was besyde the barne of Arafna the Iebusite.
And when the Angel stretched out his hande vpon Ierusalem to destroy it, the Lord repented of the euil, and said to the Angel that destroyed the people, It is sufficient, holde nowe thine hand; the Angel of the Lorde was by the threshing place of Araunah the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand vpon Hierusalem to destroy it, the Lorde repented him of the euill, & saide to the angel that destroyed the people: It is now sufficient, holde thyne hand. And the angell of the Lord was by the threshing place of Areuna the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh repented him of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
and the messenger putteth forth his hand to Jerusalem to destroy it, and Jehovah repenteth concerning the evil, and saith to the messenger who is destroying among the people, `Enough, now, cease thy hand;' and the messenger of Jehovah was near the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the hand of the angel was stretched out in the direction of Jerusalem, for its destruction, the Lord had regret for the evil, and said to the angel who was sending destruction on the people, It is enough; do no more. And the angel of the Lord was by the grain-floor of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh relented of the disaster, and said to the angel who destroyed the people, "It is enough. Now stay your hand." The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
When the angel extended his hand to destroy Jerusalem, the LORD relented from his judgment. He told the angel who was killing the people,“That’s enough! Stop now!”(Now the LORD’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen mann i Israel.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass.'
27Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
12Herrens engel svarte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du ikke ha barmhjertighet med Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i sytti år?
20Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Aravna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten må bli stanset fra folket.'
22Aravna sa til David: 'La min herre kongen ta det som synes godt for ham, og ofre det. Se, her er oksene til brennofferet, tresketrusene og oksenes redskaper til ved.'
20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren, for full pris skal du gi det til meg, slik at pesten kan stanses fra folket.
14David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor. Men la meg ikke falle i menneskehender.'
15Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.
25David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren blidgjort for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
14Og Herren angret på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
36Så gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrernes leir. Da folkene stod opp tidlig om morgenen, se, der lå likene døde.
6Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.
24Herrens engel stilte seg da i en trang passasje mellom vingårdene, med mur på begge sider.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å holde på arken, fordi oksene snublet.
10Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og han døde der foran Gud.
11David ble sint fordi Herren hadde brutt gjennom mot Ussa, og han kalte det stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.
10Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep den, for oksene snublet.
7Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og Gud slo ham der fordi han rørte ved arken, og han døde der ved Guds ark.
21Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
4Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalems midte, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle de avskyelighetene som blir gjort i dens midte.'
4Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.
13Så forbedre deres veier og gjerninger og adlyd Herren deres Gud, så vil Herren angre det onde som han har talt mot dere.
32Herrens engel sa til ham: "Hvorfor slo du eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å motstå deg, for veien er vrang etter min mening."
21Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
15Og med stor vrede er jeg vred på de selvsikre nasjonene, som jeg var bare litt vred på, men de bidro til ulykken.
12Tre år med hungersnød, eller tre måneder med å bli jaget av dine fiender mens deres sverd når deg, eller tre dager med Herrens sverd – pest i landet og Herrens engel som ødelegger over hele Israel. Tenk over hva jeg skal gi som svar til ham som har sendt meg.
6Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det gjorde ham bedrøvet i sitt hjerte.
7Herren sa: "Jeg vil utslette menneskene jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesker og dyr, kryp og fugler på himmelen, for jeg angrer at jeg har skapt dem."
2Og Herren sa til Satan: «Herren refser deg, Satan. Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke denne mannen som et brennende stykke ved trukket ut av ilden?»
7Gud var misfornøyd med denne handlingen, og han slo Israel.
35Den natten gikk Herrens engel ut og drepte hundre og femogåtti tusen i assyrernes leir. Da de sto opp om morgenen, var det alle døde kropper.
1Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.