2 Samuelsbok 3:9
Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,
Måtte Gud straffe Abner om jeg ikke handler for David som Herren har lovet ham.
Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
May God deal with Abner, be it ever so severely, if I do not carry out what the Lord swore to David.
«Måtte Gud gjøre slik og slik med Abner, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham!»
Gud gjøre Abner saa og lægge saa dertil over ham! som Herren haver svoret David, saaledes vil jeg gjøre imod ham:
So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;
Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,
God do so to Abner, and more also, unless, as the LORD has sworn to David, even so I do to him;
So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;
Må Gud gjøre slik med Abner og mer til, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget Ham;
Gud gi Abner det samme igjen, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham:
Måtte Gud straffe Abner, om jeg ikke gjør for David som Herren har sverget,
Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
God do Abner this and that, yf I do not as the LORDE hath sworne vnto Dauid,
So doe God to Abner, and more also, except, as the Lorde hath sworne to Dauid, euen so I doe to him,
So do God to Abner, and more also, except as the Lorde hath sworne to Dauid, euen so will I do to him,
So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;
God do so to Abner, and more also, if, as Yahweh has sworn to David, I don't do even so to him;
thus doth God to Abner, and thus He doth add to him, surely as Jehovah hath sworn to David -- surely so I do to him:
God do so to Abner, and more also, if, as Jehovah hath sworn to David, I do not even so to him;
God do so to Abner, and more also, if, as Jehovah hath sworn to David, I do not even so to him;
May God's punishment be on Abner, if I do not for David as the Lord in his oath has said,
God do so to Abner, and more also, if, as Yahweh has sworn to David, I don't do even so to him;
God will severely judge Abner if I do not do for David exactly what the LORD has promised him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
11Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
12Abner sendte budbringere til David med dette budskapet: Hvem tilhører landet? Avtal en pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael i Gibeon under krigen.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå så han bare kunne dra bort?
25Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, førte Joab ham til side ved porten for å snakke i all stillhet, og der stakk han ham i magen, så han døde for at Abners bror Asael skulle hevnes.
28Senere, da David hørte dette, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld overfor Herren for Abners, Ners sønns blod.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»
17Abner hadde talt med Israels eldste og sagt: For lenge siden ønsket dere selv David som konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
19Abner talte også med Benjamins stamme, og deretter gikk Abner til Hebron for å si alt dette til David, som Israels og Benjamin-stammens godkjennelse.
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.
22Noen av Davids menn og Joab kom tilbake fra et tokt og brakte med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han var dratt i fred.
9Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
10Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdiges hånd, slik falt du. Og alt folket gråt enda mer over ham.
35Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.
37Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
22Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
6Mens krigen mellom Sauls hus og Davids hus pågikk, ble Abner sterkere i Sauls hus.
22Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
8Men Abner, Ners sønn, som var hærfører hos Saul, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanajim.
13'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
12David befalte sine menn å drepe dem, og de hogg av deres hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Men Isjbosjets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
30som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone, slik skal jeg gjøre i dag."
21'Din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg kommer i dag som den første fra hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre og konge.'
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som har søkt ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans etterkommere.'
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"