2 Samuelsbok 7:18
Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, "Who am I, O Lord GOD, and what is my house, that you have brought me thus far?
Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt, og han sagde: Hvo er jeg, Herre, Herre, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that you have brought me this far?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min familie, at du har ledet meg til nå?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
Then King Dauid went in, and sate before the Lorde, and sayde, Who am I, O Lorde God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then went king Dauid in, and set him downe before the Lord, and sayde: Who am I, O Lorde God? and what is my house that thou hast brought me hyther to?
¶ Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who [am] I, O Lord GOD? and what [is] my house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
And king David cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, Lord Jehovah? and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Offers a Prayer to God King David went in, sat before the LORD, and said,“Who am I, O Sovereign LORD, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele synet.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
17Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.
19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
17Natan formidlet alle disse ordene og hele dette synet til David.
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
2sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.
3Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på hjertet ditt, for Herren er med deg.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
1Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
2Da reiste kong David seg og sa: "Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hvilested for Herrens paktsark, for Guds fotkrakk. Jeg har gjort forberedelser for å bygge det.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
7David sa til Salomo: Min sønn, det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herren min Guds navn.
7Har jeg noen gang sagt til noen av Israels stammer som jeg satte til å være hyrde for mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene, fra å være etter saueflokken, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
28Da svarte kong David og sa: "Kall Batseba inn til meg." Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?"
7Det var Davids, min fars, hjerte å bygge et hus til Herrens navn, Israels Gud.
8Men Gud sa til min far David: Siden det var ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel i å ha det i ditt hjerte.
17Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: "Det var godt ment at du ville bygge et hus for mitt navn.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
8David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
32Kongen David sa: "Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, til meg." Og de kom inn for kongen.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
7Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare et lite barn uten erfaring.
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
24Natan sa: "Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på din trone?
21David svarte Mikal: «Det var for Herrens skyld, som har utvalgt meg framfor din far og hele hans hus, og som har satt meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens skyld vil jeg danse og feire!»
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?