2 Samuelsbok 9:7
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
"Don’t be afraid," David said to him, "for I will surely show you kindness for the sake of your father Jonathan. I will restore to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will always eat at my table."
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonathan. Jeg vil gi deg tilbake all eiendom som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord."
Og David sagde til ham: Du skal ikke frygte, thi jeg vil visseligen gjøre Miskundhed imod dig for Jonathans, din Faders, Skyld, og jeg vil give dig igjen al din Faders Sauls Mark; men du, du skal stedse æde Brød ved mit Bord.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
And David said to him, Fear not: for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
Dauid sayde vnto him: Feare not, for I wyll do mercy vpon the for thy father Ionathas sake, and wil restore vnto the all the londe of thy father Saul: but thou shalt eate bred daylie at my table.
Then Dauid sayd vnto him, Feare not: for I wil surely shewe thee kindnes for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, and thou shalt eate bread at my table continually.
Dauid saide vnto him: Feare not, for I will surelie shewe thee kindnesse for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, & thou shalt eate bread on myne owne table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually."
And David saith to him, `Be not afraid; for I certainly do with thee kindness because of Jonathan thy father, and have given back to thee all the field of Saul thy father, and thou dost eat bread at my table continually.'
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
And David said to him, Have no fear: for truly I will be good to you, because of your father Jonathan, and I will give back to you all the land which was Saul's; and you will have a place at my table at all times.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father. You shall eat bread at my table continually."
David said to him,“Don’t be afraid, because I will certainly extend kindness to you for the sake of Jonathan your father. I will give back to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will be a regular guest at my table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba, og de kalte ham inn til David. Kongen spurte ham: "Er du Siba?" Han svarte: "Ja, din tjener."
3Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
4Kongen spurte ham: "Hvor er han?" Siba svarte: "Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar."
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: "Mefibosjet?" Han svarte: "Her er din tjener."
8Han bøyde seg og sa: "Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?"
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: "Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn."
10"Du skal dyrke marken for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe inn avlingen, slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: "Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener." Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosjets tjenere.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
7Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.
15Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.
28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
29'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
30Kongen sa til ham: 'Hvorfor holde på å snakke om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
3Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
7Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
6Og nå må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også vise dere samme godhet fordi dere har handlet slik.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
22Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'
23Samuel sa til kjøkkenmesteren: "Gi meg den delen jeg ga deg og sa til deg å sette til side."
24Så tok kokken skanken med hva som hørte til, og la det foran Saul. Samuel sa: "Her er det som ble spart til deg, spis, for dette er blitt reservert for denne anledningen, slik sa jeg da jeg inviterte folket." Så spiste Saul med Samuel den dagen.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
25Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt sine føtter eller sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro ut til den dagen han kom tilbake i fred.
23Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."
17Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.
4Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonathan kom fra Jisre'el, og hans barnepike tok ham og flyktet. Men mens hun skyndte seg å flykte, falt han og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.