Amos 5:25
Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Har dere ofret brennoffer og matoffer til meg i ørkenen, Israels hus, i førti år?
Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, O Israels hus?
Har dere noen gang brakt meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere ofret meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, o Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og matoffer i ørkenen de førti årene, Israels hus?
Did you bring me sacrifices and grain offerings during the forty years in the wilderness, O house of Israel?
Brakte dere meg offer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Mon I have fremført mig Slagtoffere og Madoffere i Ørken i fyrretyve Aar, o Israels Huus?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Brakte dere meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Did you offer to me sacrifices and offerings in the wilderness for forty years, O house of Israel?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
«Brakte dere ofre og gaver til meg i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Kom dere til meg med offer av dyr og matoffer i villmarken i førti år, Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
O ye house of Israel, gaue ye me offeringes and sacrifices those xl. yeares longe in the wyldernesse?
Haue ye offered vnto me sacrifices and offrings in the wildernesse fourtie yeeres, O house of Israel?
Haue ye offered vnto me sacrifices and offringes in the wildernesse fourtie yeres, O house of Israel?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
"Did you bring to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, house of Israel?
Sacrifices and offering did ye bring nigh to Me, In a wilderness forty years, O house of Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Did you come to me with offerings of beasts and meal offerings in the waste land for forty years, O Israel?
"Did you bring to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, house of Israel?
You did not bring me sacrifices and grain offerings during the forty years you spent in the wilderness, family of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Nei, dere bar Sikutt, deres konge, og Kijun, idolene som dere laget for dere for å tilbe, stjernen deres gud.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land som arv.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har kjempet med meg, Israel.
23Du har ikke brakt til meg sauene fra dine brennofre, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg; jeg har ikke pålagt deg ofre eller tynget deg med røkelse.
24Du har ikke kjøpt kalmus for meg med penger, eller mettet meg med fettet av dine ofre. Snarere har du tynget meg med dine synder, slitt meg ut med dine overtredelser.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
21I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.
6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
29Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
4Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
33Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen.
34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.
31Når dere ofrer gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres guder den dag i dag. Skal jeg la dere søke meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
8Og til dem skal du si: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dem, som ofrer et brennoffer eller andre offer,
28Da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, så de hver høyde og hvert tett tre, og de ofret der sine ofringer, provokasjonens offer, og de satte der sine velduftende røykelser og øste ut sine drikker.
5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.
22For jeg talte ikke til deres fedre, og jeg befalte dem ikke den dag jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer og slaktoffer.
22For selv om dere bærer frem brennofre og matoffer for meg, har jeg ingen glede i dem, og deres fredsoffer av fett fedekalver bryr jeg meg ikke om.
5og ofre takk fra syret deig! Kunngjør frivillige offer og rop det ut, for det er slik dere liker det, Israels barn, sier Herren Gud.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
10I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Svar meg.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder, men senere vil dere høre på meg, og dere skal ikke mer vanhellige mitt hellige navn med deres gaver og avguder.
40For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels hus tjene meg i landet. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offergjerninger, alt deres hellige.
13Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
25Men Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
8Ikke for dine ofre vil jeg refse deg, dine brennoffer er alltid foran meg.
5Så sendte han unge menn av Israels barn, og de bar frem brennoffer og ofret fredsoffer av okser til Herren.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la Juda høre det,
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
6Herre min Gud, mange under har du gjort! Dine tanker for oss er uten like. Ville jeg fortelle om dem og tale om dem, er de for mange til å telles.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.