Amos 7:5

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da sa jeg: 'Herre Gud, stopp! Hvordan kan Jakob bli stående? For han er liten.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 85:4 : 4 Du har fjernet all din vrede, og vendt deg bort fra din harme.
  • Jes 1:9 : 9 Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville ha lignet Gomorra.
  • Jes 10:25 : 25 For om litt, ja bare en kort stund, vil min vrede ta slutt, og min harme vil vende seg mot dem for å ødelegge.
  • Jer 30:19 : 19 Derfra skal det komme takksigelse og lyden av fest, jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli færre, jeg vil gjøre dem ærverdige, og de skal ikke fornedres.
  • Joel 2:17 : 17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
  • Amos 7:2-3 : 2 Da de var i ferd med å spise opp alt gresset i landet, sa jeg: 'Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående? For han er liten.' 3 Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Dette viste Herren Gud meg: Se, han dannet en gresshoppesverm på begynnelsen av spiringen etter at kongens slåtte var gjort.

    2Da de var i ferd med å spise opp alt gresset i landet, sa jeg: 'Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående? For han er liten.'

    3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.

    4Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte til kampen ved ild, og den fortærte det store dypet, og den spiste opp en del av landet.

  • 6Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.

  • 7Akk, for stor er den dagen, uten like; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.

  • 6Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.»

  • 7Skal husene til Jakob tåle dette? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mine ord gjør godt mot dem som vandrer rettferdig.

  • 8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.

  • 1Herrens ord kom til meg, og Han sa:

  • 8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg utlevere deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Admah? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Hjertet mitt vendes i meg, all min medfølelse vekkes.

  • 1Hør dette ordet som jeg bærer frem mot dere som en klagesang, Israels hus.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?

  • 8Se, Herrens, Gud Herrens øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.

  • 7Resten av Jakobs ætlinger skal være blant folkene, midt iblant mange folkeslag, som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant saueflokker, som om han gikk fram, trådte ned og rev i stykker, uten at noen kunne berge.

  • 69%

    13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'

    14Da kom Herrens ord til meg, og det lød:

  • 7Men så sier Gud Herren: Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.

  • 30Jeg søkte blant dem etter en mann som kunne bygge opp muren og stå i gapet for landets skyld, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 7Skjelv for Herren, jord, foran Jakobs Gud.

  • 16Så hør nå Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'

  • 6Søk Herren, så skal dere leve, ellers vil han bryte ut som en ild mot Josefs hus og fortære det, uten å være noen som slukker den i Betel.

  • 13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.

  • 20Mine dager er få; la meg være, så jeg kan ha en stund med fred,

  • 11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 15For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

  • 5Alt dette er på grunn av Jakobs synd og Israels hus' overtredelser. Hva er Jakobs synd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offersteder? Er det ikke Jerusalem?

  • 7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob med fryd, jubel ved folkets hode; syng høyt og pris Herren, si: Frels ditt folk, Herren, Israels rest.

  • 8De går fra kraft til kraft, hver av dem trer frem for Gud i Sion.

  • 5Da kom Herrens ord til meg, og det lød slik:

  • 22Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.

  • 4Du skal si til dem: Så sier Herren: Når folk faller, står de ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyeligheter og motbydeligheter, skal jeg også trekke meg tilbake, mitt øye skal ikke skåne og jeg vil ikke ha medlidenhet.

  • 5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger. Jorden reiser seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.

  • 19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!

  • 5Herren fortsatte å tale til meg og sa:

  • 4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slekter i Israels hus!

  • 15Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 23Han tok opp sin røst og sa: «Hvem skal overleve når Gud bestemmer det?»

  • 9og sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn:

  • 15Se, de sier til meg: «Hvor er Herrens ord? La det nå komme!»

  • 22Den minste skal bli til tusen, den minste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil gjøre det i sin tid.

  • 19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.

  • 3For slik sier Herren Gud: Byen som sender ut tusen, skal beholde hundre, og den som sender ut hundre, skal beholde ti for Israels hus.

  • 11Så spurte jeg: "Hvor lenge, Herre?" Han svarte: "Til byene er lagt øde, uten innbyggere, husene uten folk, og landet blir fullstendig tomt."

  • 3Du sier: Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk, og jeg finner ingen ro.

  • 20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?