Daniel 10:15

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 24:27 : 27 På den dagen skal din munn åpnes for den rømt, og du skal tale og ikke være stum lenger. Du skal være et tegn for dem, og de skal vite at jeg er Herren.
  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
  • Dan 10:9 : 9 Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
  • Esek 33:22 : 22 Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

    8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.

    9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

    10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.

    11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.

    12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 84%

    16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.

    18Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.

    19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

  • 79%

    15Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.

    16Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"

    17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."

    18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.

  • 75%

    22Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.

    23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."

  • 3Og synet jeg så, var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.

  • 72%

    15En ånd passerte foran mitt ansikt, og hårene på min kropp reiste seg.

    16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:

  • 27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.

  • 72%

    22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'

    23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.

    24Ånden kom inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: 'Gå, lukk deg inne i ditt hus.'

  • 72%

    13De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.

    14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?

  • 3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.

  • 9Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.

  • 71%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 2Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en vokter for min munn så lenge den onde står foran meg.

  • 4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.

  • 71%

    15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.

    16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten av alt dette. Så talte han til meg og gjorde meg kjent med tydningen på sakene.

  • 4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.

  • 26Jeg vil gjøre tungen din klebrig til ganen, så du blir stum og ikke kan være en irettesetter for dem, for de er et opprørsk hus.

  • 6Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.»

  • 6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.

  • 10De noble folkene dempet sin stemme, og tungen deres holdt seg fast til ganen.

  • 5Vend ansiktet mot meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.

  • 25Og jeg fortalte de bortførte alt Herren hadde vist meg.

  • 15Og jeg kom til de forviste ved Tel Aviv som bodde ved Kebar-elven, der de bodde, og jeg satt blant dem i syv dager, rådvill blant dem.

  • 9Da rakte Herren hånden ut, rørte ved min munn, og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»

  • 20Da sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg:

  • 5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.

  • 21mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.

  • 10Han sa til meg: 'Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, ta dem til ditt hjerte og hør dem med dine ører.'