Daniel 10:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:10-11 : 10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en brolagt flate av safirsten, klar som himmelen selv. 11 Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og kanten av kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer stod over ham, hver hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet." 4 Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk. 5 Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
  • 1 Mos 32:20 : 20 Han befalte også den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: 'Slik skal dere si når dere møter Esau:
  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • Dom 6:22 : 22 Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
  • Dom 13:21-23 : 21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel. 22 Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!» 23 Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."

    15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

    16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.

  • 79%

    18Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.

    19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

    20Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia. Når jeg går bort, vil fyrsten av Grekenland komme.

  • 78%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

    8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.

    9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

    10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.

    11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.

    12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 70%

    22Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.

    23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 70%

    17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."

    18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.

  • 70%

    15En ånd passerte foran mitt ansikt, og hårene på min kropp reiste seg.

    16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:

  • 10Herre, all min lengsel er for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 6Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.»

  • 15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.

  • 1Min ånd er knust, mine dager sluknet, graver venter på meg.

  • 19Hvem er den som vil gå i rette med meg? For da ville jeg nå tie og dø.

  • 3Så lenge pusten er i meg og Guds livsånde er i mine nesebor,

  • 15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'

  • 13Og han sa til meg: "Vet du ikke hva disse er?" Jeg sa: "Nei, herre."

  • 27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.

  • Sak 4:4-5
    2 vers
    68%

    4Jeg svarte og sa til engelen som talte med meg: "Hva er dette, herre?"

    5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."

  • 9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'

  • 18Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.

  • 68%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 13Hør min bønn, Herre, og lytt til min rop. Vær ikke stille for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.

  • 22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'

  • 15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.

  • 16Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; jeg ber ham med min munn.

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?

  • 6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.

  • 4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.

  • 10Jeg var taus, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som handlet.

  • 10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.

  • 14Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet i åndens vrede, men Herrens hånd var sterk over meg.

  • 35Da skulle jeg tale uten å frykte ham, for slik er det ikke med meg nå.

  • 67%

    18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.

    19Hvis det gjelder kraft, så er han sterk; hvis det gjelder rettferd, hvem kan stevne ham?

  • 10Når han nyser, stråler det ut lys, og hans øyne er som morgenens øyelokk.

  • 5Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i den forgjengelige verden.

  • 16Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; og jeg har ikke ønsket dagen av ulykke. Du vet, det som kom fra mine lepper, var åpenbart for ditt åsyn.