Daniel 10:18
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
Da rørte han som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.
Again, the one who looked like a man touched me and gave me strength.
Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
Og han blev ved og rørte ved mig, han, som (havde) et Menneskes Skikkelse, og styrkede mig og sagde: Frygt ikke, du (meget) elskelige Mand! Fred (være) med dig! vær frimodig, ja, vær frimodig; og der han talede med mig, blev jeg styrket og sagde: Min Herre! tal, thi du haver styrket mig.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
Then there came again and touched me one in the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Han rørte ved meg igjen som en menneskesønn og styrket meg.
Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Vpon this there touched me agayne, one moch like a man, & conforted me,
Then there came againe, and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came againe and touched me one lyke the appearaunce of a man, and he strengthened me:
Then there came again and touched me [one] like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
`And he addeth, and striketh against me, as the appearance of a man, and strengtheneth me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then again one having the form of a man put his hand on me and gave me strength. And he said to me, O man greatly loved, have no fear: peace be with you, be strong and let your heart be lifted up. And at his words I became strong, and said, Let my lord say on, for you have given me strength.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then the one who appeared to be a human being touched me again and strengthened me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia. Når jeg går bort, vil fyrsten av Grekenland komme.
21Men jeg vil fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Ingen står med meg mot disse, bortsett fra Mikael, din fyrste."
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.
6Hans kropp var som krystall, ansiktet strålte som lyn, øynene som ildfakler, armene og føttene lignet brun kobber, og lyden av stemmen hans var som lyden av en folkemengde.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.
11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten av Persia riket stod imot meg i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom meg til hjelp, for jeg ble igjen der hos perserrikets konger.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."
15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.
15Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
16Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"
17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."
18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
1Engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
21mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han ga meg innsikt og talte til meg og sa: Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg klarsyn og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom et ord ut, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten av alt dette. Så talte han til meg og gjorde meg kjent med tydningen på sakene.
14Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet i åndens vrede, men Herrens hånd var sterk over meg.
13I mine nattlige syner så jeg: Se, med skyene av himmelen kom en som lignet en menneskesønn, og han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'
28Han har også vist meg nåde foran kongen og alle hans rådgivere og mektige fyrster. Derfor ble jeg styrket, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å reise med meg.
9For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg skal trekke mitt sverd fra sliren og utslette både rettferdige og onde iblant deg.
3Da Han førte meg dit, så jeg en mann der som så ut som om han var laget av bronse, med en målesnor av lin og en målestav i hånden, og han sto ved porten.
1I det første året til Dareios, mederen, sto jeg for å styrke og beskytte ham.
15En ånd passerte foran mitt ansikt, og hårene på min kropp reiste seg.
16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»
18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
9Så så jeg, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
24Ånden kom inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: 'Gå, lukk deg inne i ditt hus.'
1Herrens ord kom til meg og sa: