Daniel 10:9

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
  • 1 Mos 15:12 : 12 Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en fryktinngytende mørk skrekk falt over ham.
  • Job 4:13 : 13 I nattens drømmesyner, når dyp søvn faller over mennesker,
  • Job 33:15 : 15 I en drøm, et nattsyn, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer i sine senger.
  • Høys 5:2 : 2 Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
  • 1 Mos 2:21 : 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.

    16Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"

    17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."

    18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.

  • 84%

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."

    15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

    16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.

    18Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.

    19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

  • 83%

    10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.

    11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.

    12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 78%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

    8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.

  • 76%

    22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'

    23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.

  • 76%

    13I nattens drømmesyner, når dyp søvn faller over mennesker,

    14grep frykt og skjelving meg, og fikk alle mine bein til å skjelve.

    15En ånd passerte foran mitt ansikt, og hårene på min kropp reiste seg.

    16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:

  • 3Og synet jeg så, var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.

  • 13La hans hjerte forvandles fra et menneskes, og la dyrets hjerte bli gitt til ham, og la syv tider gå over ham.

  • 5Til slutt kom Daniel inn for meg — han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er den hellige guds ånd — og jeg fortalte drømmen til ham også.

  • 28Omtrent som buen i skyen på en regnværsdag var stråleglansen rundt det. Dette så ut som Herrens herlighet, og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte stemmen til en som talte.

  • 16Ordet til han som hører Guds ord, og kjenner Den Høyestes kunnskap, han ser den Allmektiges syn, han faller ned, men hans øyne er åpne.

  • 9Så så jeg, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

  • 27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.

  • 15I en drøm, et nattsyn, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer i sine senger.

  • 4Han som hører Guds ord, og ser den Allmektiges syn, han faller ned, men hans øyne er åpne.

  • 5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.

  • 10Jeg så i de synene jeg hadde på sengen, og se, en hellig budbærer steg ned fra himmelen.

  • 71%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 26På dette våknet jeg, og jeg så; min søvn var behagelig for meg.

  • 8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.

  • 1Engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.

  • 3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.

  • 8Men du har sagt i mine ører, og jeg har hørt lyden av ordene dine:

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?

  • 6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.

  • 21mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.

  • 10Han sa til meg: 'Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, ta dem til ditt hjerte og hør dem med dine ører.'

  • 15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.

  • 31Etter enden av de dager løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg lovpriste og æret Ham som lever i evighet, hvis suverenitet er en evig suverenitet, og Hans rike varer fra slekt til slekt.

  • 4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.

  • 6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.