Daniel 2:34
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou wast looking till that a stone hath been cut out without hands, and it hath smitten the image on its feet, that `are' of iron and of clay, and it hath broken them small;
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen, og vi vil gi tolkningen for kongen.
37Du, kongen, er konge over konger, for himmelens Gud har gitt deg riket, makten, styrken og æren.
38Hvor enn menneskebarn bor, dyr i marken og fugler under himmelen, har han gitt dem i din hånd og gjort deg hersker over dem alle. Du er det gylne hodet.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og et tredje rike, et av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Og et fjerde rike skal være sterkt som jern, for jern bryter i stykker og knuser alt. Og som jern som knuser, skal det knuse alle disse.
41Og føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, betyr at riket skal bli delt. Men det skal ha noe av jernets styrke, slik du så jern blandet med leirsilt.
42Tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, så riket skal være delvis sterkt og delvis skjørt.
43Og som du så jernet blandet med leirsilt, så skal de blande seg med menneskers sæd, men de skal ikke holde seg sammen, akkurat som jern ikke kan blandes med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt, og riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men det skal stå til evig tid.
45Like som du så at steinen ble revet løs fra fjellet uten menneskehender, og at det knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sikker, og dens tolkning er pålitelig."
31Du, kongen, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten var mektig, og dens strålende glans stod foran deg, og utseendet var fryktinngytende.
32Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av bronse,
33beina av jern, føttene delvis av jern og delvis av leire.
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til de helliges i den høyestes rike, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal oppsluke hele jorden og trampe den ned og knuse den.
19Så ønsket jeg å få klarere vite om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, fryktelig, med jerntenner og kobberklør, som åt, knuste og trampet resten under føttene.
20Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, de skal fôre deg med gress som okser, og du skal bli omdøpt av himmelens dugg, til syv tider har gått over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
23Og det er sagt at riket skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være behagelig for deg: Forløs dine synder med rettferdighet og dine overtredelser med nåde mot de fattige. Kanskje vil din fred forbli.
25Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
26Etter tolv måneder, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
22Det hornet som ble ødelagt, og fire horn som reiste seg i stedet, representerer fire kongeriker som skal oppstå fra nasjonen, men ikke med samme styrke.
23I siste del av deres rike, når overtredelser har nådd sitt høydepunkt, skal det oppstå en konge med hårde ansiktstrekk og innsikt i gåter.
20Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
7Etter dette så jeg i mine nattlige syn, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og meget sterkt. Det hadde store jernkjerner og åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som var før, og det hadde ti horn.
9Du skal knuse dem med en jernstav, som en pottemakers kar skal du knuse dem."
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble risset opp.
17De store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige fram fra jorden.
5I samme stund viste det seg fingrer fra en menneskehånd, som skrev på kalkveggen i kongens palass, like ved lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
4Det første lignet en løve med ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskes hjerte.
31Etter enden av de dager løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg lovpriste og æret Ham som lever i evighet, hvis suverenitet er en evig suverenitet, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
2Jern blir tatt ut fra jorden, og kobber smeltes fra stein.
14Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tolkningen, siden ingen av rikets vise menn kunne gjøre det kjent for meg. Men du kan, for den hellige guds ånd er i deg.
10Det vokste seg stort nok til å angripe himmelens hærskare og kastet noen av hæren og stjernene til jorden, og tråkket på dem.
14Den blir knust som en keramikkknuserkrasje, så skånselløs at det ikke finnes et skår igjen som man kan bruke til å ta ild fra peisen eller øse vann fra en dam.
11Jeg så videre fordi lyden av de store ordene som hornet talte, til dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet inn i ilden for å brennes opp.
10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.
13I mine nattlige syner så jeg: Se, med skyene av himmelen kom en som lignet en menneskesønn, og han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
4Men så snart han har reist seg, vil hans rike bli delt og spredd mot de fire himmelretningene. Det vil ikke tilfalle hans etterkommere eller være like mektig som hans styre, for hans rike blir revet bort og gitt til andre utenfor hans slekt.
18med vakre blader og rikelig med frukt, med mat for alle, under hvilket jordens dyr bodde og i dets grener levde himmelens fugler,
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og syner som kom for ditt sinn da du lå på sengen, er dette:
26Men dommen skal bli satt, og de skal ta bort hans herredømme for å ødelegge og tilintetgjøre det for evig.