Daniel 5:9
Da ble kong Belsasar enda mer skremt, og ansiktet hans ble enda blekere, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da ble kong Belsasar enda mer skremt, og ansiktet hans ble enda blekere, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
Da ble kong Belshazzar dypt bekymret, og ansiktet hans ble forandret, og hans ledere var forvirrede.
Da ble kong Belsasar veldig forferdet, ansiktsfargen skiftet, og de mektige mennene hans ble i villrede.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
So King Belshazzar became even more terrified, his face turned pale, and his nobles were baffled.
Da ble kong Belsasar meget skremt, og hans ansiktsfarge bleknet enda mer, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da blev Kong Beltsazar meget forfærdet, og hans Farve skiftedes paa ham, og hans Vældige bleve tvivlraadige.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
Then King Belshazzar was greatly troubled, and his face was changed, and his lords were astonished.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belshassar enda mer forstyrret, hans ansikt bleknet, og hans stormenn visste ikke råd.
Da ble kong Belsasar svært urolig, ansiktet hans ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært urolig, fargen forsvant fra ansiktet hans, og stormennene hans visste ikke hva de skulle gjøre.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
The was the kynge sore afrayed, in so moch, that his coloure chaunged, and his lordes were sore vexed.
Then was King Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his princes were astonied.
Then was king Balthasar greatly troubled, and his countenaunce was chaunged in him, and his princes were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
then the king Belshazzar is greatly troubled, and his countenance is changing in him, and his great men are perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was greatly troubled and the colour went from his face, and his lords were at a loss.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was very terrified, and he was visibly shaken. His nobles were completely dumbfounded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Kongens hustru kom inn i bankettsalen på grunn av kongens ord og hans stormenns uro. Hun sa: 'Kongen, må du leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forvandle seg.
11Det finnes en mann i ditt kongerike som har guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble det funnet lys, innsikt og visdom hos ham, en visdom som ligner gudernes visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for trollmennene, stjernetyderne, kaldeerne og åndemanerne.
12Dette fordi det finnes en enestående ånd, kunnskap og innsikt i ham til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige spørsmål. Hans navn er Daniel, men kongen kalte ham Beltsasar. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde det.
5I samme stund viste det seg fingrer fra en menneskehånd, som skrev på kalkveggen i kongens palass, like ved lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt etter å hente inn de vise menn, stjernetyderne og åndemanerne. Og han sa til de vise menn i Babel: 'Den som kan lese denne skriften og tyde den for meg, skal kles i purpur, ha et gullkjede om halsen og få den tredje høyeste posisjonen i kongeriket.'
8Så kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller tyde dens mening for kongen.
18med vakre blader og rikelig med frukt, med mat for alle, under hvilket jordens dyr bodde og i dets grener levde himmelens fugler,
19det er du, konge. Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådde himmelen, og ditt rike til jordens ende.
1Kong Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine stormenn, og han drakk vin i deres nærvær.
2Mens han smakte vinen, befalte Belsasar å hente de gylne og sølvskimrende karene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen, hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.
3Da brakte de de gylne karene som var tatt fra Guds tempel i Jerusalem, og kongen, hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.
28Peres - Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Så gav Belsasar ordre om at man skulle kle Daniel i purpur, henge et gullkjede om hans hals og kunngjøre at han skulle være den tredje høyeste hersker i riket.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
3Kongen sa til dem: "Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å få vite hva drømmen betyr."
5Til slutt kom Daniel inn for meg — han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er den hellige guds ånd — og jeg fortalte drømmen til ham også.
6Beltsasar, leder for magikerne, fordi jeg vet at den hellige guds ånd er i deg og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg: Forklar meg synene jeg hadde i min drøm og tolkningen av dem.
7Dette er synene i mitt hode mens jeg lå på sengen: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og dets høyde var stor.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.
9Det hadde vakre blader og rikelig med frukt, og det hadde mat for alle. Under det fant jordens dyr ly, og i dets grener levde himmelens fugler, og fra det fikk alt kjøtt sin føde.
15Nå er de vise menn og åndemanere ført inn til meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent med dens betydning, men de kunne ikke forklare den for meg.
22Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Men du har opphøyd deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer drakk vin av dem. Og du priste gudene av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som hverken ser, hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde og alle dine veier i sin hånd, har du ikke æret.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble risset opp.
25Dette er den skriften som ble skrevet: Mene, Mene, Tekel, og Peres.
26Dette er tydningen: Mene - Gud har telt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det.
15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.
1I det andre året av kong Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar drømmer, og hans ånd ble urolig, slik at han ikke kunne sove.
28Hittil er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble svært urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt bleknet, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: "Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens tolkning?"
30Men dette ble åpenbart for meg ikke fordi jeg har større visdom enn noen annen levende, men for at tolkningen skulle bli gjort kjent for kongen, og for at du skulle forstå ditt hjertes tanker.
31Du, kongen, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten var mektig, og dens strålende glans stod foran deg, og utseendet var fryktinngytende.
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget sint, og han befalte at alle vismennene i Babylon skulle drepes.
19Da ble Nebukadnesar fylt med vrede, og ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han ga ordre om å gjøre ovnen syv ganger varmere enn vanlig.
2Kongen sa til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt trist ut når du ikke er syk? Dette er ikke noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg meget redd.
13La så vårt utseende sammenlignes med de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør med dine tjenere etter hva du ser."
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
11Daniel sa da til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Mens ordene ennå lå på kongens lepper, kom en stemme fra himmelen: Det blir sagt til deg, kong Nebukadnesar, at kongeriket er tatt fra deg.
13Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
5Kongen svarte kaldéerne: "Det er min faste beslutning: Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen og dens tolkning, skal dere bli hogd i biter, og deres hus skal bli gjort til ruiner.
31Etter enden av de dager løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg lovpriste og æret Ham som lever i evighet, hvis suverenitet er en evig suverenitet, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
14Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
35Alle som bor på øyene forble vettskremte over deg, og kongene deres ble vettskremte; deres ansikt ble anført.
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare én dom for dere. Dere har avtalt å tale løgnaktige og onde ord for meg mens tiden går. Fortell meg derfor drømmen, så vil jeg vite at dere kan gi meg tolkningen."
1I det tredje året av kong Belsasars regjering viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.
1I det første året til Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i hodet mens han lå i sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte sammendraget av disse ord.
13Da ble Nebukadnesar rasende og ga ordre om å bringe Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til seg. Så ble de ført fram for kongen.
17Så svarte Daniel kongen: 'Dine gaver kan du beholde selv, og dine talenter kan du gi til andre. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent med dens betydning.