Daniel 6:22

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da svarte Daniel kongen: "Kongen leve evig!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 91:11-13 : 11 For Han skal gi sine engler befaling om deg, å beskytte deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på sine hender, så du ikke støter din fot mot en stein. 13 Over løver og ormer skal du trå, du skal trampe ned unge løver og slanger.
  • Dan 3:28 : 28 Nebukadnesar utbrøt: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og risikerte livet ved å ikke tilbe eller bøye seg for noen annen gud enn sin egen Gud.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han ikke en fiende, og hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet frikjøpte han dem, løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • 4 Mos 20:16 : 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
  • 1 Sam 17:37 : 37 David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
  • 2 Sam 22:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
  • 2 Krøn 32:21 : 21 Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
  • Sal 7:1-4 : 1 En klagesang av David, som han sang for Herren om ordene til Kusj, Benjaminitten. 2 Herre, min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og redd meg! 3 For at han ikke skal slite min sjel som en løve, rive den i stykker uten at noen redder. 4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
  • Sal 18:19-24 : 19 De møtte meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. 20 Han førte meg ut i åpent land, han befridde meg, for han har behag i meg. 21 Herren belønnet meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet betalte han meg. 22 For jeg holdt meg til Herrens veier og vendte meg ikke bort fra min Gud. 23 Alle hans lover hadde jeg for øyet, og hans forskrifter vendte jeg ikke fra meg. 24 Jeg var helhjertet mot ham og voktet meg for min synd.
  • Sal 31:14 : 14 For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.
  • Sal 34:7 : 7 Denne hjelpeløse ropte, og Herren hørte og reddet ham fra alle hans trengsler.
  • Mika 7:7 : 7 Men jeg vil se etter Herren; jeg vil vente på Gud, min frelse. Min Gud vil høre meg.
  • Dan 6:20 : 20 Tidlig om morgenen, i daggryet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
  • Dan 6:23 : 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
  • Sal 38:21 : 21 De som gir ondt tilbake for godt, anklager meg, fordi jeg søker det gode.
  • Sal 84:11 : 11 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre steder. Jeg vil heller stå ved dørstokken i min Guds hus enn bo i lovløshets telt.
  • 1 Mos 40:15 : 15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe galt som tilsier at jeg skulle bli satt i fangehullet.»
  • Sal 118:28 : 28 Du er min Gud, jeg vil prise deg, min Gud, jeg vil opphøye deg.
  • Jes 3:10 : 10 Si til de rettferdige at det skal gå dem godt, for de skal få nyte frukten av sine gjerninger.
  • Sal 26:6 : 6 Jeg vasker mine hender i uskyld, og jeg går rundt ditt alter, Herre,
  • 1 Sam 24:9-9 : 9 Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. 10 David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»? 11 I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
  • 1 Sam 26:18 : 18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."

    24Kongen ble veldig glad og ga ordre om at Daniel skulle tas opp fra hulen. Ingen skade ble funnet på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

    25Kongen ga også befaling om at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med sine barn og koner, skulle kastes i løvehulen, og før de nådde bunnen av hulen, overveldet løvene dem og knuste alle deres ben.

    26Så skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bodde på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!

    27Jeg bestemmer at i hele mitt kongedømme skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som blir værende for evig. Hans rike er ett som ikke skal bli ødelagt, og hans herredømme har ingen ende.

    28Han frelser og befrir, og gjør tegn og underverk i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.

  • 80%

    10Derfor skrev kong Darius dekretet ned.

    11Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.

    12Disse mennene kom da sammen og fant Daniel i bønn og påkallelse foran sin Gud.

    13Så gikk de til kongen og sa: "Har du ikke skrevet et dekret om at enhver som ber en bønn til noen annen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Dette er sikkert etter loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."

    14Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."

    15Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel, og han jobbet til solnedgang for å sette ham fri.

    16Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."

    17Så ga kongen ordre, og Daniel ble hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Måtte din Gud, som du tjener uavbrutt, redde deg!"

    18En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.

    19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.

    20Tidlig om morgenen, i daggryet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.

    21Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorg: "Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å redde deg fra løvene?"

  • Dan 6:4-7
    4 vers
    73%

    4Daniel utmerket seg fremfor de andre riksrådene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.

    5Men de andre riksrådene og satrapene forsøkte å finne anklager mot Daniel i hans embetsførsel, men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast og det ikke fantes noen forsømmelse eller feil hos ham.

    6Da sa mennene: "Vi finner ingen anklage mot Daniel, med mindre vi finner det i hans gudsdyrkelse."

    7Så kom riksrådene og satrapene sammen for å møte kongen og sa: "Leve kong Darius for evig!

  • 71%

    27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere kom sammen og så at ilden ikke hadde skadet disse mennenes kropper; ikke et hår på hodet deres var svidd, kappene deres var ikke forandret, og ikke engang lukten av ild var å kjenne på dem.

    28Nebukadnesar utbrøt: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og risikerte livet ved å ikke tilbe eller bøye seg for noen annen gud enn sin egen Gud.

    29Derfor gir jeg denne befaling: Hvis noen folk, nasjon eller språk taler noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal de bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til ruiner, for det finnes ingen annen gud som kan redde som denne.

  • 19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de stod foran kongen.

  • 69%

    23Deg, våre fedres Gud, takker og lovpriser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke, og nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, for du har gjort kjent for oss kongens sak."

    24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: "Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon. Før meg til kongen, så vil jeg fortelle kongen tolkningen."

    25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: "Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen."

    26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: "Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens tolkning?"

  • 69%

    8Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.

    9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.

    10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."

    11Daniel sa da til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • Sal 7:2-3
    2 vers
    68%

    2Herre, min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og redd meg!

    3For at han ikke skal slite min sjel som en løve, rive den i stykker uten at noen redder.

  • 13Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?

  • 12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.

  • 8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.

  • 2Darius bestemte seg for å sette over riket 120 satraper, som skulle være over hele kongedømmet.

  • 11Med Gud priser jeg hans ord, med Herren priser jeg hans ord.

  • 17Vår Gud, som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge.

  • 11Ødet, røvet, ødelagt! Hjertet smelter og knærne skjelver. All styrke er borte, og alles ansikter er bleke.

  • 17Så svarte Daniel kongen: 'Dine gaver kan du beholde selv, og dine talenter kan du gi til andre. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent med dens betydning.

  • 22For jeg fulgte Herrens veier og har ikke vært ond imot min Gud.