Daniel 6:23
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Kongen ble da svært glad for Daniel og befalte at han straks skulle hentes opp av løvehulen. Så ble Daniel løftet ut, og han bar ingen skade, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
My God sent His angel and shut the mouths of the lions. They have not hurt me, because I was found innocent before Him. Also, I have committed no offense against you, O king.'
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
Min Gud sendte sin Engel og lukkede Løvernes Mund, at de ikke have fordærvet mig, fordi der er funden Uskyldighed hos mig for ham, saa haver jeg og ingen Misgjerning gjort for dig, o Konge!
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take niel up out of the den. So niel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
Then the king was exceedingly glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no harm was found upon him because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Then was the kynge exceadinge glad, ad commaunded to take Daniel out off the denne. So Daniel was brought out of the dene, and no maner of hurte was founde vpo him For he put his trust in his God.
Then was the King exceeding glad for him, and commaunded that they should take Daniel out of the denne: so Daniel was brought out of the denne, and no maner of hurt was found vpon him, because he beleeued in his God.
Then was the king exceeding glad for him, & commaunded to take Daniel out of the denne: So Daniel was brought out of ye denne, & no maner of hurt was founde vpon him, for he put his trust in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found on him, because he had trusted in his God.
Then was the king very glad for him, and he hath commanded Daniel to be taken up out of the den, and Daniel hath been taken up out of the den, and no injury hath been found in him, because he hath believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
My God has sent his angel to keep the lions' mouths shut, and they have done me no damage: because I was seen to be without sin before him; and further, before you, O King, I have done no wrong.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no kind of harm was found on him, because he had trusted in his God.
Then the king was delighted and gave an order to haul Daniel up from the den. So Daniel was hauled up out of the den. He had no injury of any kind, because he had trusted in his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
17Så ga kongen ordre, og Daniel ble hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Måtte din Gud, som du tjener uavbrutt, redde deg!"
18En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
20Tidlig om morgenen, i daggryet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorg: "Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
22Da svarte Daniel kongen: "Kongen leve evig!
24Kongen ble veldig glad og ga ordre om at Daniel skulle tas opp fra hulen. Ingen skade ble funnet på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
25Kongen ga også befaling om at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med sine barn og koner, skulle kastes i løvehulen, og før de nådde bunnen av hulen, overveldet løvene dem og knuste alle deres ben.
26Så skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bodde på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
27Jeg bestemmer at i hele mitt kongedømme skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som blir værende for evig. Hans rike er ett som ikke skal bli ødelagt, og hans herredømme har ingen ende.
28Han frelser og befrir, og gjør tegn og underverk i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
24Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
25Han svarte og sa: Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og ingen skade har skjedd dem. Og den fjerde ligner en guds sønn.
26Nebukadnesar nærmet seg åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere kom sammen og så at ilden ikke hadde skadet disse mennenes kropper; ikke et hår på hodet deres var svidd, kappene deres var ikke forandret, og ikke engang lukten av ild var å kjenne på dem.
28Nebukadnesar utbrøt: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og risikerte livet ved å ikke tilbe eller bøye seg for noen annen gud enn sin egen Gud.
29Derfor gir jeg denne befaling: Hvis noen folk, nasjon eller språk taler noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal de bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til ruiner, for det finnes ingen annen gud som kan redde som denne.
2Darius bestemte seg for å sette over riket 120 satraper, som skulle være over hele kongedømmet.
3Over disse satte han tre riksråder, og Daniel var en av dem, for at satrapene skulle gi dem regnskap, slik at kongen ikke skulle lide tap.
4Daniel utmerket seg fremfor de andre riksrådene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5Men de andre riksrådene og satrapene forsøkte å finne anklager mot Daniel i hans embetsførsel, men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast og det ikke fantes noen forsømmelse eller feil hos ham.
6Da sa mennene: "Vi finner ingen anklage mot Daniel, med mindre vi finner det i hans gudsdyrkelse."
7Så kom riksrådene og satrapene sammen for å møte kongen og sa: "Leve kong Darius for evig!
10Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
11Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12Disse mennene kom da sammen og fant Daniel i bønn og påkallelse foran sin Gud.
13Så gikk de til kongen og sa: "Har du ikke skrevet et dekret om at enhver som ber en bønn til noen annen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Dette er sikkert etter loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
14Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
8Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
11Daniel sa da til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de stod foran kongen.
12Dette fordi det finnes en enestående ånd, kunnskap og innsikt i ham til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige spørsmål. Hans navn er Daniel, men kongen kalte ham Beltsasar. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde det.
13Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?
17Så gikk Daniel hjem, og han gjorde saken kjent for sine venner Hananja, Misael og Asarja.
18For at de skulle be den himmelske Gud om nåde angående denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.
20Daniel svarte og sa: "Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdommen og makten tilhører ham.
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: "Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon. Før meg til kongen, så vil jeg fortelle kongen tolkningen."
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: "Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen."
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: "Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens tolkning?"
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at det skulle bæres fram offergaver og velduftende røkelse til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: "Sannelig, din Gud er Gud over guder og Herre over konger, og han er den som åpenbarer hemmeligheter, for du kunne åpenbare denne hemmeligheten."
48Da ophøyde kongen Daniel og ga ham store gaver og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder over alle Babylons vismenn.
49Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ta seg av administrasjonen i provinsen Babylon, men Daniel forble ved kongens hoff.
19det er du, konge. Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådde himmelen, og ditt rike til jordens ende.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael, og Asarja, av Juda-sønnene.