Daniel 7:20
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
og om de ti hornene på hodet, og det nye hornet som vokste opp, for hvilke tre horn falt. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ting, og dets utseende var større enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, og tre av dem falt for det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other horn that came up, before which three fell—the horn that had eyes and a mouth speaking great things, and whose appearance was greater than the others.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.
og om de ti Horn, som vare paa dets Hoved, og om det andet, som opkom, og for hvilke tre vare faldne; og dette var det Horn, som havde Øine og en Mund, som talede store Ting, og dets Udseende var større end de andres hos det.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other which came up, and before which three fell; even that horn that had eyes and a mouth that spoke very great things, whose appearance was greater than its companions.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.
Og om de ti hornene på hodet hans og det andre som kom opp, som forårsaket fallet av tre; det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ord, som syntes å være større enn de andre hornene.
I desyred also to knowe the treuth, as touchinge the ten hornes that he had vpon his heade, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe thre: which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
Also to know of the tenne hornes that were in his head, and of the other which came vp, before whome three fell, and of the horne that had eyes, and of the mouth that spake presumptuous thinges, whose looke was more stoute then his fellowes.
I desired also to knowe the trueth as touching the ten hornes that he had vpon his head, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe three, which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
And of the ten horns that [were] in his head, and [of] the other which came up, and before whom three fell; even [of] that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look [was] more stout than his fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that `are' in its heads, and of the other that came up, and before which three have fallen, even of that horn that hath eyes, and a mouth speaking great things, and whose appearance `is' great above its companions.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other `horn' which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
And about the ten horns on his head and the other which came up, causing the fall of three; that horn which had eyes, and a mouth saying great things, which seemed to be greater than the other horns.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
I also wanted to know the meaning of the ten horns on its head, and of that other horn which came up and before which three others fell. This was the horn that had eyes and a mouth speaking arrogant things, whose appearance was more formidable than the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Daniel begynte å tale: Jeg så i min nattlige syn, og se: De fire himmelvindene rev og slet i det store havet.
3Og fire store dyr steg opp fra havet, forskjellige fra hverandre.
4Det første lignet en løve med ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskes hjerte.
5Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene, og man sa til det: Reis deg, et mye kjøtt!
6Etter dette så jeg, og se, enda et dyr, som en leopard, og det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder, og det fikk makt.
7Etter dette så jeg i mine nattlige syn, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og meget sterkt. Det hadde store jernkjerner og åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som var før, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, se, da steg det opp et annet lite horn mellom dem, og tre av de tidligere hornene ble revet opp med roten for å gi plass til det hornet. Dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
9Jeg så videre inntil troner ble satt på plass, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
10En elv av ild strømmet fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Dommen ble satt, og bøker ble åpnet.
11Jeg så videre fordi lyden av de store ordene som hornet talte, til dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet inn i ilden for å brennes opp.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt fratatt dem, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.
13I mine nattlige syner så jeg: Se, med skyene av himmelen kom en som lignet en menneskesønn, og han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
21Mens jeg så, kjempet dette hornet mot de hellige og hadde overtaket over dem,
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til de helliges i den høyestes rike, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal oppsluke hele jorden og trampe den ned og knuse den.
24De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå av dette riket. Og en annen konge skal komme etter dem, han skal være forskjellig fra de første, og han skal ydmyke tre konger.
25Han skal tale mot Den høyeste og plage de helliges i den høyestes rike, og han skal ha i sinne å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men dommen skal bli satt, og de skal ta bort hans herredømme for å ødelegge og tilintetgjøre det for evig.
19Så ønsket jeg å få klarere vite om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, fryktelig, med jerntenner og kobberklør, som åt, knuste og trampet resten under føttene.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten av alt dette. Så talte han til meg og gjorde meg kjent med tydningen på sakene.
17De store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige fram fra jorden.
20Væren med de to hornene som du så, representerer Medias og Persias konger.
21Den raggete bukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
22Det hornet som ble ødelagt, og fire horn som reiste seg i stedet, representerer fire kongeriker som skal oppstå fra nasjonen, men ikke med samme styrke.
23I siste del av deres rike, når overtredelser har nådd sitt høydepunkt, skal det oppstå en konge med hårde ansiktstrekk og innsikt i gåter.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft; han skal gjøre utenkelige ting og ha fremgang. Han skal ødelegge mektige mennesker og det hellige folk.
3Jeg løftet mine øyne og så, og se, ved elven sto det en vær med to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram til sist.
4Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør, og ingen dyr kunne stå imot den, og ingen kunne redde fra dens makt. Den gjorde som den ønsket, og vokste seg stor.
5Mens jeg tenkte på dette, se, da kom en bukk fra vest over hele jordens overflate uten å røre bakken. Bukken hadde et fremtredende horn mellom øynene.
6Den kom helt frem til væren med de to hornene som jeg hadde sett stå ved elven, og den sprang mot den i raseri.
7Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
8Bukken vokste seg svært stor. Når den ble mektig, ble det store hornet brukket av, og i stedet vokste det fram fire fremtredende horn i retning de fire himmelretningene.
9Fra ett av disse kom det et lite horn, som vokste seg stor mot sør, øst, og mot det vakre landet.
10Det vokste seg stort nok til å angripe himmelens hærskare og kastet noen av hæren og stjernene til jorden, og tråkket på dem.
23Og det er sagt at riket skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.