5 Mosebok 2:9
Da sa Herren til meg: «Treng deg ikke på Moab, og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som arv, for jeg har gitt Ar til Lots barn som arv.»
Da sa Herren til meg: «Treng deg ikke på Moab, og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som arv, for jeg har gitt Ar til Lots barn som arv.»
Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og ikke gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av deres land, for jeg har gitt Ar til Lottes etterkommere som eiendom.
Og Herren sa til meg: Krenk ikke Moab og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
Og Herren sa til meg: Redd ikke Moabittene; strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg av deres land som eiendom; jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.
Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
Og HERREN sa til meg: 'Skad ikke moabittene og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, siden jeg har gitt Ar til Lotss barn.'
Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab, og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom. Jeg har nemlig gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom.
The LORD said to me, ‘Do not harass Moab or provoke them to war, for I will not give you any part of their land as a possession. I have given Ar to the descendants of Lot as a possession.'
Da sa Herren til meg: Bekjemp ikke moabittene og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots etterkommere som eiendom.
Da sagde Herren til mig: Du skal ikke trænge Moabiterne og ikke befatte dig med dem i Krig; thi jeg vil intet give dig af deres Land til Eiendom, thi jeg haver givet Loths Børn Ar til Eiendom.
And the LORD said unto me, Distress not the Moabites, neither contend with them in battle: for I will not give thee of their land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
Og Herren sa til meg: Ikke utfordre moabittene, og ikke strid med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
And the LORD said unto me, Do not distress the Moabites, nor contend with them in battle; for I will not give you any of their land for a possession, because I have given Ar to the children of Lot for a possession.
And the LORD said unto me, Distress not the Moabites, neither contend with them in battle: for I will not give thee of their land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
Herren sa til meg: Treng ikke Moab, og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi dere av deres land som eiendom, for Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
Og Herren sa til meg: Ikke treng Moab, og heller ikke utfordre dem til strid, for jeg gir deg ikke noe av deres land til eiendom; for jeg har gitt Ar som eiendom til Lots sønner.
Og Herren sa til meg: Forstyrre ikke Moab og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom; for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
And Jehovah said unto me, Vex not Moab, neither contend with them in battle; for I will not give thee of his land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
And the LORD said unto me, Distress not the Moabites, neither contend with them in battle: for I will not give thee of their land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
The the Lorde sayed vnto me se that thou vexe not the Moabites, nethet prouoke the to batayle for I will not geue the of their lode to possesse: because I haue geue Ar vnto the childern of loth to possesse.
Then sayde the LORDE vnto me: Thou shalt not vexe the Moabites, ner prouoke the vnto battayll, for I wil not geue the of their londe to possesse.
Then the Lord sayd vnto me, Thou shalt not vexe Moab, neither prouoke them to battel: for I wil not giue thee of their land for a possession, because I haue giuen Ar vnto the children of Lot for a possession.
And the Lorde sayd vnto me: Thou shalt not fight agaynst the Moabites, neither prouoke them to battayle: for I wyll not geue thee of their lande to possesse, because I haue geuen Ar vnto the chyldren of Loth to possesse.
And the LORD said unto me, Distress not the Moabites, neither contend with them in battle: for I will not give thee of their land [for] a possession; because I have given Ar unto the children of Lot [for] a possession.
Yahweh said to me, Don't bother Moab, neither contend with them in battle; for I will not give you of his land for a possession; because I have given Ar to the children of Lot for a possession.
and Jehovah saith unto me, Do not distress Moab, nor stir thyself up against them `in' battle, for I do not give to thee of their land `for' a possession; for to the sons of Lot I have given Ar `for' a possession.'
And Jehovah said unto me, Vex not Moab, neither contend with them in battle; for I will not give thee of his land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
And Jehovah said unto me, Vex not Moab, neither contend with them in battle; for I will not give thee of his land for a possession; because I have given Ar unto the children of Lot for a possession.
And the Lord said to me, Make no attack on Moab and do not go to war with them, for I will not give you any of his land: because I have given Ar to the children of Lot for their heritage.
Yahweh said to me, "Don't bother Moab, neither contend with them in battle; for I will not give you of his land for a possession; because I have given Ar to the children of Lot for a possession."
Then the LORD said to me,“Do not harass Moab and provoke them to war, for I will not give you any of their land as your territory. This is because I have given Ar to the descendants of Lot as their possession.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Herren talte til meg og sa:
18«I dag skal du krysse over Moabs grense, det er Ar.
19Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke trenge dem og ikke gå til kamp mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som arv, for jeg har gitt det til Lots barn som arv.»
4Og jeg befalte folket: «Dere skal nå gå gjennom grensen til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De vil være redde for dere, men pass godt på.
5Ikke provoser dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt fjellet Se'ir til Esau som arv.
29Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene i Ar lot meg gjøre, inntil jeg går over Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
8Så gikk vi bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bodde i Se'ir, fra veien gjennom Araba fra Eilat og Esjon-Geber, og vi snudde oss og gikk veien gjennom Moabs ørken.
9derfor vil jeg åpne Moabs grensebyer, de vakreste av landets byer, Bet-Jesjimot, Ba'al-Meon og Kirjatajim.
10Jeg gir det til Østens sønner, sammen med Ammons barn, som arv, for at Ammons barn ikke lenger skal nevnes blant folkene.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånord, deres spott mot mitt folk, deres trusler mot grensene.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra - til et rike av nesler, saltgraver og evig ødeleggelse. Mitt folks rest skal plyndre dem, min nasjon skal tikaste dem.
18Siden vandret de gjennom ørkenen, omkring Edoms land og Moabs land. De kom til Moabs østlige grense og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
23Så Herren, Israels Gud, drev amorittene bort for sitt folk Israel, og nå vil du ta det?
24Vil du ikke ta det som din gud Kemosj gir deg? Vi tar alt som Herren vår Gud har erobret for oss.
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kom han i strid med Israel, eller førte han krig mot dem?
10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
31Herren sa til meg: «Se, jeg har begynt å gi deg Sihon og hans land. Begynn å innta det, så du får hans land som eiendom.»
24Reis deg og fortsett, og gå over elven Arnon. Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, kongen av Heshbon, amoritten, og hans land. Begynn å innta det, og gå til krig mot ham.
18Dette er lett for Herren. Han vil også gi Moab i deres hånd.
36Fra Aroer, som er på elvebredden av Arnons dal, og fra byen som er i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt sammen ga Herren vår Gud til oss.
37Men til Ammons barn kom du ikke nær, hele Jabbok dalen og byene i fjellene, og heller ikke noe av det vår Gud Herren hadde befalt oss å la være.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
2Så sa Herren til meg:
3Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
2Herren sa til meg: Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham i din hånd sammen med hele hans folk og landet hans. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
49Stig opp på denne Abarim-fjellene, Mount Nebo, i Moabs land, med utsikt mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn som eiendom.
15Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
1Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.
27«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
15og elvenes bredder som strekker seg til Ar, og lener seg på grensen til Moab.
28Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd." De fulgte ham, og inntok vadestedene over Jordan som førte til Moab, og tillot ingen å passere.
25Herren har satt en grense for oss, dere Rubenittene og Gadittene, elven Jordan. Dere har ingen del med Herren. Så kan deres barn hindre våre barn i å frykte Herren.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg: Hvis du går til venstre, tar jeg til høyre, og hvis du går til høyre, tar jeg til venstre."
20Da sa jeg til dere: Dere har nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som Herren, deres fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke, og vær ikke redd.
21Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
9Fra Aroer, som ligger på bredden av Arnon-elven, byen i midten av dalen og hele slettelandet fra Medeba til Dibon—
8Så hold denne pakts ord og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja, for fire, vil jeg ikke skåne dem, fordi de brente kongen av Edoms ben til kalk.
9Gi vinger til Moab, for hun skal flykte. Byene hennes skal bli til ruiner, uten noen som bor der.
12Dette landet tok vi i besittelse den gangen, fra Aroer ved Arnon-elven og halvparten av Gilead-fjellet og byene der ga jeg til rubenittene og gadittene.
8Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det landet i eie som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi til dem og deres etterkommere.
15inntil Herren gir deres brødre ro som han har gitt dere, og de også kan ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem. Da kan dere vende tilbake til landet dere har fått i eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.»
18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo Moab, så de flyktet for dem. Deretter rykket israelittene inn i landet og slo Moab.