5 Mosebok 31:2
Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger bevege meg inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.'
Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger bevege meg inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.'
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har HERREN sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger lede dere ut og inn, og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke krysse denne Jordan».''
Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Og han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn: også Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel, jeg kan ikke lenger gå ut og inn; og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg 120 år gammel, og jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn; Herren har også sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: 'Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan-elven.'
He said to them, 'I am now 120 years old, and I am no longer able to lead you. The LORD has said to me, 'You shall not cross the Jordan.''
Han sa til dem: «I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over denne Jordan.'
Og han sagde til dem: Jeg er idag hundrede og tyve Aar gammel, jeg kan ikke ydermere gaae ud og gaae ind; og Herren sagde til mig: Du skal ikke gaae over denne Jordan.
And he said unto them, I am an hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: also the LORD hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
And he said to them, I am one hundred and twenty years old today; I can no longer go out and come in: also the LORD has said to me, You shall not go over this Jordan.
And he said unto them, I am an hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: also the LORD hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
og han sa til dem: "I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Og han sa til dem: Jeg er hundre og tjue år gammel i dag; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Så sa han til dem: Jeg er nå hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over Jordan.
and sayed vnto them I am an hundred ad.xx. yere olde this daye, ad can nomoare goo out and in. Also the Lorde hath sayed vnto me, thou shalt not go ouer this Iordayne.
and saide vnto them: I am this daye an hundreth and twetye yeare olde, I can nomore go out and in: the LORDE also hath sayde vnto me: Thou shalt not go ouer this Iordane.
And said vnto them, I am an hundreth and twentie yeere olde this day: I can no more goe out and in: also the Lorde hath saide vnto me, Thou shalt not goe ouer this Iorden.
And sayd vnto them: I am an hundred and twentie yeres olde this day, and can no more go out and in: Also the Lorde hath sayd vnto me, Thou shalt not go ouer this Iordane.
And he said unto them, I [am] an hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: also the LORD hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
He said to them, I am one hundred twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Yahweh has said to me, You shall not go over this Jordan.
and he saith unto them, `A son of a hundred and twenty years `am' I to-day; I am not able any more to go out and to come in, and Jehovah hath said unto me, Thou dost not pass over this Jordan,
And he said unto them, I am a hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Jehovah hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
And he said unto them, I am a hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Jehovah hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
Then he said to them, I am now a hundred and twenty years old; I am no longer able to go out and come in: and the Lord has said to me, You are not to go over Jordan.
He said to them, "I am one hundred twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Yahweh has said to me, 'You shall not go over this Jordan.'
He said to them,“Today I am a hundred and twenty years old. I am no longer able to get about, and the LORD has said to me,‘You will not cross the Jordan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
22Jeg må dø i dette landet; jeg skal ikke gå over Jordan, men dere skal krysse og ta det gode landet i eie.
1Moses gikk av sted og talte disse ordene til hele Israel.
1Etter Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva, Nuns sønn, som var Moses' tjener, og sa:
2«Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp og gå over denne Jordanen, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, Israels barn.
10"Nå har Herren holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel."
11"Jeg er i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg, både i styrke til å kjempe og til å gå ut og komme inn."
25La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellet og Libanon.
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest, nord, sør og øst. Se med dine egne øyne, for du skal ikke krysse Jordan.
28Gi Josva ordre, styrk og mot blant ham, for han skal gå over foran dette folket og føre dem til å arve landet som du ser.
1Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
7Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Hans øyne var ikke blitt svake, og hans livskraft var ikke svekket.
14Herren sa til Moses: 'Se, dine dager nærmer seg da du skal dø. Kall på Josva, og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham mine befalinger.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.
1Etter mange dager, da Herren hadde gitt Israel fred fra alle fiendene rundt dem, var Josva blitt gammel og aldrende.
2Josva kalte på hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og embetsmenn, og sa til dem: "Jeg er blitt gammel og aldrende.
3Herren din Gud selv vil gå foran deg. Han vil utslette disse folkene foran deg, og du skal drive dem ut. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
37Også mot meg var Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal ikke komme inn der heller.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'
50Herren talte til Moses på Moabs flatland ved Jeriko, ved elven Jordan, og sa:
51Talen din til israelittene skal være: Når dere krysser elven Jordan inn i Kana’ans land,
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde i en alder av hundre og ti år.
23Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem, og jeg vil være med deg.'
4Herren sa til ham: «Dette er landet som jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke gå over dit.»
11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,
29Deretter, etter disse hendelsene, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
7"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere på landet, og jeg vendte tilbake og ga ham en rapport i samsvar med det som lå på mitt hjerte."
48Den dagen talte Herren til Moses og sa:
49Stig opp på denne Abarim-fjellene, Mount Nebo, i Moabs land, med utsikt mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn som eiendom.
14Se, jeg går i dag den vei som alt på jorden må gå, og dere skal vite med hele deres hjerte og sjel at ikke ett ord av alle de gode ting Herren deres Gud har lovt dere har sviktet; alt er oppfylt for dere, ikke ett ord har sviktet.
3Moses og presten Eleasar talte til dem på Moabs slettene ved Jordan, rett overfor Jeriko, og sa:
18så erklærer jeg for dere i dag at dere sannelig skal gå til grunne. Dere skal ikke leve mange dager i det landet dere krysser Jordan for å gå inn i og ta i eie.
52For du skal se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
21vil jeg heller ikke drive bort noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
16Herren talte til Moses og sa:
2Og han sa: 'Se nå, jeg er blitt gammel og vet ikke dagen for min død.'
31For dere skal gå over Jordan for å innta landet som Herren deres Gud gir dere, og når dere har overtatt det og bosatt dere der.
1Så gikk Moses opp fra Moabs sletter til Nebofjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett ovenfor Jeriko. Herren lot ham se hele landet, både Gilead helt til Dan,
12Herren sa til Moses: «Gå opp på dette Abarim-fjellet, så skal du se det landet jeg har gitt Israels barn.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
21Jeg befalte Josva den gangen og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle kongerikene som du skal dra over til.
16Herren sa til Moses: 'Se, du skal snart legge deg til hvile hos dine forfedre, og dette folket vil reise seg og drive hor etter de fremmede gudene i landet som de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har inngått med dem.'
29Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene i Ar lot meg gjøre, inntil jeg går over Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
17Herren talte til meg og sa:
18«I dag skal du krysse over Moabs grense, det er Ar.
34Kongen sa til Barzilaj: 'Kom over med meg, så vil jeg føre omsorg for deg hos meg i Jerusalem.'