5 Mosebok 32:15
Men Jesjurun ble fet og sparket, du ble tykk og rund. Han forlot Gud som hadde skapt ham, og viste forakt for Klippen som var hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket, du ble tykk og rund. Han forlot Gud som hadde skapt ham, og viste forakt for Klippen som var hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og slo bakut – du ble fet, ble tykk, ble tung. Da forlot han Gud som hadde skapt ham, han vanæret Klippen, hans frelse.
Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse.
Men Jesurun ble fet og sparket; han ble tung og stinn. Da forlot han Gud som skapte ham og foraktet klippen, sin frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du ble fet, du ble tykk, du ble dekket med fett; da forlot han Gud som skapte ham, og foraktet Klippen til sin frelse.
Men Jeshurun ble feit og sparket; du er blitt feit, tykk, dekket av fedme; da forlot han Gud som skapte ham, og lettelsens Klippe som frelste ham.
Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jeshurun ble feit og hvilte seg; du har vokst tykk og er dekket av overflødighet, og da forlot du den Gud som skapte deg, og foraktet lett Frelsens Klippe.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, tykk og tung, og han forkastet Gud som skapte ham; han foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat and kicked; you grew fat, thick, and bloated. Then he forsook the God who made him and treated with contempt the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket — du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet — og han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet Klippen, sin frelse.
Men der den Rette blev fed, da slog han bag op, du blev fed, blev tyk, blev fyldig; og han forlod Gud, som havde gjort ham, og ringeagtede sin Saligheds Klippe.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered with fatness; then he forsook God which ma him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparka; du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet; og han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat, and kicked: you have grown fat, you have grown thick, you are covered with fatness; then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered with fatness; then he forsook God which made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket: Du har blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt glinsende; så forlot han Gud som skapte ham, foraktet frelsens Klippe.
Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du er blitt fet, fyldig og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og ringeaktet Klippen til sin frelse.
Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.
And Israel waxed fatt and kyked. Thou wast fatt, thicke and smothe, And he let God goo that made hi and despysed the rocke that saued him.
And whan he was fat and had ynough, he waxed wanton. He is fat, and thicke, and smothe, & hath letten God go, that made him, and despysed the rocke of his saluacion.
But he that should haue bene vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: thou art fat, thou art grosse, thou art laden with fatnes: therefore he forsooke God that made him, and regarded not the strong God of his saluation.
But he that shoulde haue ben vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: Thou art well fed, thou art growen thicke, thou art euen laden with fatnesse: And he forsoke God his maker, and regarded not the God of his saluation.
¶ But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered [with fatness]; then he forsook God [which] made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked: You have grown fat, you are grown thick, you are become sleek; Then he forsook God who made him, Lightly esteemed the Rock of his salvation.
And Jeshurun waxeth fat, and doth kick: Thou hast been fat -- thou hast been thick, Thou hast been covered. And he leaveth God who made him, And dishonoureth the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun became fat and would not be controlled: you have become fat, you are thick and full of food: then he was untrue to the God who made him, giving no honour to the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked. You have grown fat. You have grown thick. You have become sleek. Then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Israel’s Rebellion But Jeshurun became fat and kicked, you got fat, thick, and stuffed! Then he deserted the God who made him, and treated the Rock who saved him with contempt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han lot ham ri på jordens høyder, og han spiste markens avling. Han fikk honning fra klippen og olje fra hard stein.
14Smør fra kyr og melk fra småfe, med fett fra lam og værer fra Basans sønner, og bukker med det feteste hvetemel. Du drakk ren vin fra druenes blod.
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
19Da Herren så det, avviste han dem, fordi hans sønner og døtre vakte harme.
16De ergret ham med fremmede guder, med avskyelige avguder vakte de anstøt hos ham.
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg sverget til deres fedre, 'et land som flyter av melk og honning', går de der, spiser seg mette, og blir feite, så vil de vende seg til andre guder og dyrke dem, og de vil forakte meg og bryte min pakt.
7Herren sa til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.'
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
30Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn,
31kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn.
6Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.
37Og han vil si: 'Hvor er deres guder, klippen de søkte ly hos?
38De som åt fett fra deres ofre og drakk vin fra deres tilbud: La dem reise seg og hjelpe dere, la de være deres vern.
14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
27For han dekker sitt ansikt med fett og samler fett på sine hofter.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
6Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
7Derfor skal Gud også ødelegge deg for alltid. Han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
14De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
29Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har kjempet med meg, Israel.
14da må du vokte deg at ditt hjerte ikke blir hovmodig, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, fra trellehuset.
3Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som frelser dere fra alle deres ulykker og plager, og dere har sagt til ham: Sett en konge over oss! Nå still dere opp for Herren etter stammene og slektene deres.'
6Vend tilbake til Ham, dere Israel-barn, som har falt dypt i frafall.
7Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og stoler på undertrykkelse og vrangvilje, og støtter dere til det,
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
26Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.
1Israel er en frodig vinranke som bærer mye frukt. Jo mer frukt de fikk, desto flere altere bygde de. Jo bedre landet ble, desto mer prangende ble bautaene deres.
22For du har forkastet oss, og du er meget vred på oss.
35De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger:
25Den som er grådig, vekker krav, men den som stoler på Herren, vil blomstre.
18Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
16Når dere bryter Herrens Gud pakt, som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, skal Herrens vrede bryte ut mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode land han har gitt dere.
20De byttet ut deres herlighet mot formen av en okse som eter gress.
15De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han inngikk med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han ga dem advarsler gjennom. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme, og etterlignet de nasjonene rundt dem som Herren hadde befalt dem ikke å være som.
19Din ondskap straffer deg, ditt frafall refser deg. Innse og erkjenn hvor ondt og bittert det er å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren, Herren Allhærs Gud.
12De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut fra Egypt, og fulgte andre guder blant folkene rundt dem. De bøyde seg for dem og gjorde Herren vrede.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og lagd for dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.