5 Mosebok 32:6
Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som har skapt deg? Har han ikke formet deg og grunnfestet deg?
Slik gjengjelder dere Herren, O tåpelige folk? Er ikke han din far som skapte deg? Har han ikke gitt deg liv?
Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
Is this how you repay the LORD, you foolish and unwise people? Is He not your Father, your Creator, the One who made you and established you?
Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
Skulle I vederlægge Herren dette, du daarlige og uvise Folk? er han ikke din Fader, som haver kjøbt dig? han, han gjorde dig og beredte dig.
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not ma thee, and established thee?
Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Do you thus repay the LORD, O foolish and unwise people? Is he not your Father who has bought you? Has he not made you, and established you?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Doest thou so rewarde the Lorde? O foolish nacyon ad vnwyse. Is not he thy father ad thyne owner? hath he not made the and ordeyned the?
Thankest thou the LORDE yi God so, thou foolish and vnwyse people? Is not he thy father and thy LORDE? Hath he not made the, and prepared the?
Doe ye so rewarde the Lorde, O foolish people and vnwise? is not he thy father, that hath bought thee? he hath made thee, and proportioned thee.
Do ye so rewarde the Lord, O foolishe nation and vnwise? Is not he thy father that hath bought thee? Hath he nat made thee, and ordeyned thee?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? [is] not he thy father [that] hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Do you thus requite Yahweh, Foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
To Jehovah do ye act thus, O people foolish and not wise? Is not He thy father -- thy possessor? He made thee, and doth establish thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Is this your answer to the Lord, O foolish people and unwise? Is he not your father who has given you life? He has made you and given you your place.
Do you thus requite Yahweh, foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
Is this how you repay the LORD, you foolish, unwise people? Is he not your father, your Creator? He has made you and established you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Husk forgangne dager, tenk på årene fra slekt til slekt. Spør din far, så vil han fortelle deg, dine eldre, og de vil si det.
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
4Har du ikke nå ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn.
5Degenererte er de, ikke hans barn, men en forvrengt og upålitelig slekt.
16For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
17Hvorfor, Herre, lar du oss gå bort fra dine veier, og forherder våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvelodds stammer.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
27De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Svar meg.
5Og du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
10Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor forråder vi hverandre og profanerer våre fedres pakt?
10Ve den som sier til en far: Hva avler du? og til en kvinne: Hva føder du?
11Så sier Herren, Israels Hellige og Skaper: Spør meg om det som kommer, og befaler dere meg om mine barns framtid og om det jeg har laget?
14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
7‘Vær ikke som deres fedre og brødre som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til en redselsdom, slik dere selv ser.’
28Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
22For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke; de er tankeløse barn. De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre godt, det forstår de ikke.
20men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
27Din første stamfar syndet, og dine talsmenn har gjort opprør mot meg.
21Hør dette, dere dåraktige folk uten forstand, dere som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
7Er dere ikke som sudanere for meg, Israels barn? sier Herren. Jeg førte Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
20Kan et menneske lage seg guder, når de ikke er guder?
37Og han vil si: 'Hvor er deres guder, klippen de søkte ly hos?
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
8Forstå dette, dere tankeløse blant folket! Dere dårer, når vil dere bli kloke?
21Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Har dere ikke fått det forkynt fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
32For undersøk de tidligere dager, som var før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe liknende har vært hørt om.
18Du viser kjærlighet mot tusener, og gjengjelder misgjerningene til fedrene i deres barns fang, etter dem. Du er den store, mektige Gud, Herren hærskarenes Gud.
8Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som jeg sendte bort, eller hvem er min kreditor som jeg har solgt dere til? Se, dere ble solgt på grunn av deres misgjerninger, og deres mor ble sendt bort på grunn av deres overtredelser.
9Han som sa til sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham, og som ikke kjente sine brødre eller anerkjente sine barn. De holdt fast ved dine ord og voktet din pakt.
4Over hvem gjør dere narre? Hvem åpner dere munn og stikker ut tungen mot? Er dere ikke barn av synd, avkom av løgn?
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
11Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har kjempet med meg, Israel.
2Dere vet nå at det ikke er deres barn som ikke har kjent og sett Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.