5 Mosebok 4:11
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og stod ved foten av fjellet; fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke og skyer.
Dere kom nær, og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, der var mørke, skyer, ja, tett mørke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
You approached and stood at the foot of the mountain, and the mountain burned with fire up to the very heavens, with darkness, cloud, and thick gloom.
Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og I kom nær til og stode nede ved Bjerget, og Bjerget brændte med Ild, indtil midt op i Himmelen, der var Mørke, Sky, ja (forfærdeligt) Mørke.
And ye came near and stood unr the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.
And you came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere kom nær og stod ved foten av fjellet. Og fjellet brant med ild til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykt mørke.
Da kom dere nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i flammer helt opp til himmelens hjerte, dekket av mørke skyer og svart natt.
ye came ad stode also vnder the hyll ad the hyll burnt with fire: euen vnto the myddes of heaue, ad there was darcknesse, clowdes ad myst.
And ye came nye, & stode vnder ye mount. But the mount burnt euen vnto the myddes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and myst.
Then came you neere and stoode vnder the mountaine, and the mountaine burnt with fire vnto the mids of heauen, and there was darkenesse, cloudes and mist.
Ye came and stoode also vnder the mountayne, and the mountayne burnt with fire euen vnto the middes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and mist.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
and ye draw near and stand under the mountain, and the mountain is burning with fire unto the heart of the heavens -- darkness, cloud, yea, thick darkness:
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And you came near, waiting at the foot of the mountain; and flames of fire went up from the mountain to the heart of heaven, with dark clouds, and all was black as night.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
You approached and stood at the foot of the mountain, a mountain ablaze to the sky above it and yet dark with a thick cloud.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
13Han kunngjorde sin pakt for dere som han befalte dere å holde, de ti budene, og han skrev dem på to steintavler.
22Disse ordene talte Herren på fjellet til hele deres menighet, midt i ilden, sky og mørke, med høy røst. Han føyde ikke noe til, men skrev dem ned på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet stod i flammer, kom dere til meg, alle lederne for deres stammer og deres eldste.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne hans ord til dere, for dere var redde for ilden og ville ikke stige opp på fjellet. Dette sa han:
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
21Folket holdt seg på avstand, mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
15Vokt dere nøye for deres sjeler, for dere så ingen form den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
16På den tredje dagen, da det ble morgen, var det torden og lyn og en tykk sky over fjellet, og en meget sterk lyd fra hornet, så hele folket i leiren skalv.
17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
15Da Moses steg opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
17Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: 'Samle folket for meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle dager de lever på jorden, og de kan lære det til sine barn'.
16Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
33Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?
2Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.
3Ingen andre skal komme opp sammen med deg. Ingen må engang vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke sauer eller kveg skal beite i nærheten av fjellet.'
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.
5Herren steg ned i skyen, sto der sammen med ham og utropte Herrens navn.
15Så vendte jeg meg og kom ned fra fjellet mens fjellet brant med ild, og de to pakttavlene var i mine to hender.
7De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren hva folket hadde sagt.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
26For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, ga dem rette lover og sannferdige forskrifter, gode bud og lover.
3Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og et tett mørke senket seg over hele Egypten i tre dager.
12Sett grenser omkring folket, og si: Pass dere for å gå opp på fjellet eller berøre dets grunn. Enhver som rører ved fjellet, skal forvises.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
10Himlene bøyde han og steg ned, dype mørker under hans føtter.