5 Mosebok 4:33
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
Has any people heard the voice of God speaking out of the fire, as you have heard, and lived?
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Om et Folk har hørt Guds Røst talende midt ud af Ilden, saasom du, du har hørt, og er blevet ved Live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
that a nacion hath herde the voyce of God speakinge out of fyre as thou hast herde, and yet lyued?
that a people hath herde ye voyce of God speake out of the fyre (as thou hast herde) & yet liued.
Did euer people heare the voyce of God speaking out of the middes of a fire, as thou hast heard, and liued?
Dyd euer any people heare the voyce of God speakyng out of the middes of a fire, as thou hast hearde, and yet lyued?
Did [ever] people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Hath a people heard the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, thou -- and doth live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Has any people ever gone on living after hearing the voice of God out of the heart of the fire as you did?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Have a people ever heard the voice of God speaking from the middle of fire, as you yourselves have, and lived to tell about it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet stod i flammer, kom dere til meg, alle lederne for deres stammer og deres eldste.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss! Hvis vi hører Herrens, vår Guds, røst igjen, vil vi dø.
26For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
27Gå du nær og hør alt Herren vår Gud vil si! Så kan du si oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre etter det.
28Herren hørte også deres ord når dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene folket har talt til deg. Alt de har sagt, er vel talt.
32For undersøk de tidligere dager, som var før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe liknende har vært hørt om.
34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?
35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren alene er Gud; det er ingen annen ved siden av ham.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
10Dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: 'Samle folket for meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle dager de lever på jorden, og de kan lære det til sine barn'.
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne hans ord til dere, for dere var redde for ilden og ville ikke stige opp på fjellet. Dette sa han:
16Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
15Vokt dere nøye for deres sjeler, for dere så ingen form den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:
18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
20men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.
8Men du har sagt i mine ører, og jeg har hørt lyden av ordene dine:
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
7Herrens røst skjærer ildflammer.
7For hvilket stort folk har en gud så nær seg som Herren vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham?
4Pakten som jeg befalte deres forfedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, da jeg sa: Hør min røst og gjør etter alt som jeg befaler dere, og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
13Hør, dere fjerne, hva jeg har gjort, og kjenn min styrke, dere som er nær.
19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene, underne, den mektige hånd og den utstrakte arm hvormed Herren din Gud førte deg ut, slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
10Herren svarte: 'Jeg inngår en pakt foran hele ditt folk. Jeg vil gjøre under som ikke har vært skapt på hele jorden eller blant alle folk. Hele folket som du er blant skal se Herrens verk, for det jeg skal gjøre med deg, er skremmende.'
3Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, inntil denne dag.
22Herren sa til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en stemme som ham?
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.
4Men dere som klamrer dere til Herren deres Gud, er i live alle sammen i dag.
30Når du er i trengsel, og alle disse tingene hender deg i de siste dager, vil du vende om til Herren din Gud og lyde hans røst.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
21Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
2De sa: "Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?" Og Herren hørte det.
23Hvem er som ditt folk, som Israel, et folk på jorden som Gud kom for å fri ut som sitt eget, for å gjøre seg et navn og for dere å utføre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land foran ditt folk, som du kjøpte for deg fra Egypt, fra nasjoner og deres guder.
33Har noen av nasjonenes guder virkelig kunne frelse sitt land fra Assyrias konges hånd?
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.