5 Mosebok 9:26
Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
I prayed to the LORD and said, 'O Lord GOD, do not destroy your people, your inheritance, whom you redeemed through your greatness and brought out of Egypt with a strong hand.
Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.'
Og jeg bad til Herren og sagde: Herre, Herre, fordærv ikke dit Folk og din Arv, som du igjenløste med din store (Kraft), som du udførte af Ægypten med en stærk Haand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, stroy not thy people and thine inheritance, which thou hast reemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
I prayed therefore to the LORD, and said, O Lord GOD, do not destroy your people and your inheritance, which you have redeemed through your greatness, which you have brought out of Egypt with a mighty hand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
But I made intercession vnto the Lorde and sayed: O Lorde Iehoua, destroye not thy people and thyne enheritauce which thou hast delyuered thorow thi greatnesse and which thou hast brought out of Egipte with a mightie hand.
But I made intercession vnto the LORDE, and sayde: O LORDE LORDE, destroye not yi people and thine enheritaunce, which thou thorow thy greate power hast delyuered, and broughte out of Egipte with a mightie hade.
And I prayed vnto the Lorde, and saide, O Lord God, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatnesse, whom thou hast brought out of Egypt by a mightie hand.
I made intercession therfore vnto the Lord, and sayd: O Lord God, destroy not thy people and thyne inheritaunce whiche thou hast deliuered through thy great goodnesse, and whiche thou hast brought out of Egypt thorowe a myghtie hande.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to Yahweh, and said, Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
and I pray unto Jehovah, and say, Lord Jehovah, destroy not Thy people, and Thine inheritance, whom Thou hast ransomed in Thy greatness; whom Thou hast brought out of Egypt with a strong hand;
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I made prayer to the Lord and said, O Lord God, do not send destruction on your people and your heritage, to whom, by your great power, you have given salvation, whom you have taken out of Egypt by the strength of your hand.
I prayed to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to him: O, Sovereign LORD, do not destroy your people, your valued property that you have powerfully redeemed, whom you brought out of Egypt by your strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
29Men de er ditt folk, din arv, som du har ført ut med din store kraft og utrakte arm.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
12Hvorfor skal egypterne si:
18Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.
19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
16Herre, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg. På grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle som er rundt oss.
23På den tiden bønnfalt jeg Herren og sa:
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder pakten og trofast viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud,
19Tilgi derfor folkets synd i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå."
12Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'
13Herren talte til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14La meg være så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og jeg skal gjøre deg til en nasjon større og mektigere enn dem.'
5Jeg sa: «Å, Herre, Himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå dag og natt ber for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært ille mot deg, og vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
17Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
51For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.
53For du har skilt dem ut fra alle andre folkeslag på jorden til din arv, slik du sa ved Moses, din tjener, da du tok våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
21Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
9og sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn:
10Jeg ble på fjellet som de første dagene, førti dager og førti netter. Denne gangen hørte Herren meg også, og han ville ikke ødelegge deg.
23Han sa at han ville ødelegge dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem.
31Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst ved din store styrke og din mektige hånd.
59Må disse ordene, som jeg har bedt til Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt slik at han ivaretar sin tjeners og sitt folk Israels rett hver dag som den er.
19«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd så alle jordens riker må vite at du alene er Herre.»
20Mens jeg ennå talte og ba, bekjente min synd og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herrens, min Guds, hellige fjell,
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
5Du skal da si høyt for Herren din Gud: 'Min far var en omstreifer fra Aram, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten skare, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet som du har gitt oss, som du med ed lovet våre fedre, dette landet som flyter med melk og honning.'
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
32Men tilgi nå deres synd – hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.'
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
8Herre, du ga meg styrke ved din gunst; da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
15For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store skremmende tegn, med tegn og under.