Forkynneren 12:3
Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, de som maler slutter fordi de blir få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svake.
Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, de som maler slutter fordi de blir få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svake.
Den dagen husets voktere skjelver, de sterke bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir formørket.
Den dagen da husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, mørkner.
Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.
Den dagen da husets voktere skjelver, når sterke menn bøyer seg, kvernkvinnene stanser fordi det er få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir blendet.
Den dagen skjelver husets voktere, og de sterke menn bøyer seg, kvernene stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir formørket.
I den dagen da vokterne i huset skal skjelve, og de sterke må bøye seg; kvernene vil stoppe fordi de er få, og vinduene vil bli mørke.
på den dagen da vokterne i huset skjelver, og de sterke menn bøyer seg, og kvernene stanses fordi de er blitt få, og de som ser ut av vinduene blir mørke;
På den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svekket.
På den dagen da de som holder huset skal skjelve, de sterke mennene bøyer seg, møllerne stanser fordi de er få, og de som ser ut av vinduene, blir blege:
På den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svekket.
Den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyes, kvernene slutter fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir mørke.
On the day when those who watch over the house tremble, the strong men stoop, and the women who grind cease because they are few, and those looking through the windows grow dim.
Den dagen da husets voktere skjelver, sterke menn bøyer seg, kvernene står stille fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir svake.
paa den Dag, Vogterne i Huset bæve, og de stærke Mænd omkastes, og Møllerne holde op, fordi de ere blevne faa, og de, som see igjennem Vinduerne, blive mørke,
In the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease bause they are few, and those that look out of the windows be darkened,
Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut av vinduene blir mørke.
In the day when the keepers of the house tremble, and the strong men bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those who look out of the windows are darkened,
In the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those that look out of the windows be darkened,
Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg, og kvernerne slutter fordi de er få, og de som ser ut av vinduene blir mørklagt.
Den dagen da husets voktere skjelver, og sterke menn bøyer seg, og kvernene har stoppet fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene er blitt svake,
på den dag da husets voktere skjelver, de sterke mannene bøyer seg, de som maler er få og slutter å male, og de som ser ut av vinduene blir mørklagt,
På den dagen skjelver husets voktere av frykt, de sterke menn bøyes ned, de kvinner som malte kornet står stille fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene har dårligere syn.
when the kepers of the house shall tremble, and when the stronge men shal bowe them selues: when the Myllers stonde still because they be so fewe, and when the sight of the wyndowes shal waxe dymme:
When the keepers of ye house shal tremble, & the strong men shal bow them selues, and the grinders shal cease, because they are few, and they waxe darke that looke out by ye windowes:
When the kepers of the house shall tremble, and when the strong men shall bowe them selues, when the milners stand styll because they be so fewe, and when the sight of the windowes shall waxe dimme:
In the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those that look out of the windows be darkened,
In the day when the keepers of the house shall tremble, And the strong men shall bow themselves, And the grinders cease because they are few, And those who look out of the windows are darkened,
In the day that keepers of the house tremble, And men of strength have bowed themselves, And grinders have ceased, because they have become few. And those looking out at the windows have become dim,
in the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those that look out of the windows shall be darkened,
in the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those that look out of the windows shall be darkened,
In the day when the keepers of the house are shaking for fear, and the strong men are bent down, and the women who were crushing the grain are at rest because their number is small, and those looking out of the windows are unable to see;
in the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those who look out of the windows are darkened,
when those who keep watch over the house begin to tremble, and the virile men begin to stoop over, and the grinders begin to cease because they grow few, and those who look through the windows grow dim,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dørene mot gaten lukkes når lyden av kvernen blir lav, man våkner til fuglens sang, alle sangens døtre blir dempet.
5De er redde for høyden og for farer på veien, mandeltreet blomstrer, gresshopper blir tunge, og begjæret opphører. For mennesket går til sitt evige hjem, og de som sørger går rundt på gaten.
6Før sølvtråden brister og gullskålen knuses, før krukken knuses ved kilden og hjulet knuses ved brønnen.
2Før solen, lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
15Solen og månen blir formørket, og stjernene skjuler sitt skinn.
9De skyndte seg mot byen, løper på muren, klatrer inn i husene; de kommer inn gjennom vinduene som en tyv.
10Foran dem raver jorden, himlene skjelver, solen og månen blir mørke, stjernene tar tilbake sitt lys.
10For himmelens stjerner og stjernebilder vil ikke skinne, solen vil bli mørk i oppgangen, og månen vil ikke gi sitt lys.
22De vil se på jorden, og se, der er nød og mørke og håpløs elendighet. De er drevet ut i dypet av natten.
30På den dagen vil de buldre mot dere som havets brusen, og om man ser mot landet, se, det er mørke og nød; selv lyset er formørket av skyer.
9På den dagen, sier Herren Gud, skal jeg la solen gå ned ved middagstid og gjøre jorden mørk midt på dagen.
16De bryter seg inn i hus i mørket; om dagen stenger de seg inne, de kjenner ikke lyset.
17For for dem er morgenens dypeste mørke som dagslys; deres redsler ved mørket er velkjente.
25De famler i mørket uten lys, han lar dem vaie som en drukken mann.
12De bytter natt om til dag, lyset er nær for mørkets skyld.
9La dens morgenstjerner bli mørke; la den vente på lyset forgjeves og aldri se dagens første glimt.
14Den store Herrens dag er nær, den er nær og kommer meget raskt. Herrens dag er en dag med skrik, der en mektig mann vil rope.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og ruiner, en dag av mørke og skyer, en dag av tung mørke.
6Derfor skal natten komme over dere uten syn, og mørket skal falle over dere uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
11Det er skrik etter vin på gatene; all glede har blitt mørk, jordens fryd er forsvunnet.
12Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
13For slik skal det bli blant folkene midt på jorden, som når et oliventre bankes, som når vinhøsten er fullendt.
18Den som flykter fra lyden av frykt, skal falle i gruven, og den som klatrer ut av gruven, skal bli fanget i fellen. For himmelens vinduer er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
6Den dagen skal det ikke være lys, det skal være kulde og frost.
31Solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens store og fryktelige dag kommer.
3Da skal øynene som ser, ikke blinde seg, og ørene som hører, skal lytte oppmerksomt.
13De unge har måttet bære kvernen, gutter snubler under vedens byrde.
14De gamle forlot porten, de unge sluttet å spille musikk.
17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal renne av vann.
10Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
18På den dag skal de døve høre bokens ord, og de blindes øyne skal se ut av mørket og skumringen.
16Jeg hørte det, og mitt indre skalv, ved lyden bevet mine lepper. Forråtnelse kom inn i mine ben, og under meg skalv jeg. Men jeg skal hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket som angriper oss.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
19Menneskene skal gå inn i hulene i klippene og i jordens huler for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
21For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
7Derfor blir alle hender svake, og hvert menneskes hjerte vil smelte.
8De vil bli lamslått, grepet av smerter og kvaler. Som en fødende kvinne vil de vri seg, stirre forskrekket på hverandre; flammende ansikt vil være deres ansikter.
2En dag av mørke og mulm, en dag av skyer og dysterhet, som morgenrøden brer seg over fjellene. Et stort og mektig folk, dets like har aldri vært før, og det skal heller ikke komme igjen etter det, til takkegangene av mange slekter.
20Gå inn i dine kamre, mitt folk, og lukk dine dører bak deg. Gjem deg en liten stund inntil vreden går over.
3Og jeg sa til dem: 'Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen blir varm. Og mens de fortsatt står der, skal de lukke portene og sette på slåene. Utnevn vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt og hver foran sitt hus.'
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de skumrende åsene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og forvandle det til dyp mørke.
10Om et år og noen dager skal dere prekare skjelve, dere selvsikre, for drueinnhøstingen vil ikke komme, og høsten vil utebli.
14Våre unge okser er velfødde; det er ingen brudd i veggene, ingen utgang og ingen klage på våre gater.