Forkynneren 6:2
En mann som Gud har gitt rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer, men Gud lar ham ikke selv nyte det, for en fremmed spiser det opp. Dette er forgjengelighet og en svær lidelse.
En mann som Gud har gitt rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer, men Gud lar ham ikke selv nyte det, for en fremmed spiser det opp. Dette er forgjengelighet og en svær lidelse.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
Det er en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe han ønsker. Likevel gir ikke Gud ham muligheten til å nyte det; en annen nyter hans rikdom. Dette er meningsløst og en tung byrde.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han mangler ingenting av det han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. I stedet er det en fremmed som nyter det. Dette er tomhet og en ond lidelse.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe for sin sjel av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å nyte det; en fremmed får nyte det i stedet. Dette er meningsløst, det er en ond sykdom.
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og som ikke mangler noe for sin sjel av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. I stedet skal en fremmed fortære det: dette er også forgjengelighet, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han intet mangler for sin sjel av alt han begjærer, men likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
Noen mennesker får rikdom, eiendom og ære av Gud, slik at de ikke mangler noe av det de ønsker seg. Men Gud gir dem ikke makt til å nyte av det, for det er en fremmed som spiser det. Dette er forgjeveshet og en vond plage.
God gives a man wealth, possessions, and honor, so that he lacks nothing his heart desires. Yet God does not enable him to enjoy them, but instead a foreigner eats them. This is meaningless and a grievous misfortune.
En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
En Mand, som Gud giver Rigdom og Gods og Ære, og (ham) fattes Intet for sin Sjæl af alt det, som han vil begjære, og Gud giver ham ikke Magt til at æde deraf, men en fremmed Mand skal æde det: dette er (og) Forfængelighed, og det er en ond Syge.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av det hans sjel ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det. Dette er forgjeves, og det er en ond sykdom.
A man to whom God has given riches, wealth, and honor, so that he wants nothing for his soul of all he desires, yet God does not give him the power to eat of it, but a stranger eats it: this is vanity, and it is an evil disease.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.
en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, en fremmed spiser det. Dette er meningsløshet og en ond sykdom.
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og det mangler ikke hans sjel noe av det han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det; dette er forgjengelighet og en ond sykdom.
en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er meningsløst, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud gir penger, rikdom og ære, slik at han har alle sine ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å glede seg over det, og en fremmed tar det. Dette er meningsløst og en ond sykdom.
when God geueth a man riches, goodes & honoure, so that he wanteth nothinge of all that his herte can desyre: and yet God geueth him not leue to enioye the same, but another man spedeth them. This is a vayne thinge & a miserable plage.
A man to whom God hath giuen riches and treasures and honour, and he wanteth nothing for his soule of all that it desireth: but God giueth him not power to eate thereof, but a strange man shall eate it vp: this is vanitie, and this is an euill sicknesse.
when God geueth a man riches, goodes, and honour, so that he wanteth nothyng of all that his heart can desire, and yet God geueth him not leaue to enioy the same, but another man spendeth them: This is a vayne thyng and a miserable plague.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this [is] vanity, and it [is] an evil disease.
a man to whom God gives riches, wealth, and honor, so that he lacks nothing for his soul of all that he desires, yet God gives him no power to eat of it, but an alien eats it. This is vanity, and it is an evil disease.
A man to whom God giveth wealth, and riches, and honour, and there is no lack to his soul of all that he desireth, and God giveth him not power to eat of it, but a stranger eateth it; this `is' vanity, and it `is' an evil disease.
a man to whom God giveth riches, wealth, and honor, so that he lacketh nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but an alien eateth it; this is vanity, and it is an evil disease.
a man to whom God giveth riches, wealth, and honor, so that he lacketh nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but an alien eateth it; this is vanity, and it is an evil disease.
A man to whom God gives money, wealth, and honour so that he has all his desires but God does not give him the power to have joy of it, and a strange man takes it. This is to no purpose and an evil disease.
a man to whom God gives riches, wealth, and honor, so that he lacks nothing for his soul of all that he desires, yet God gives him no power to eat of it, but an alien eats it. This is vanity, and it is an evil disease.
God gives a man riches, property, and wealth so that he lacks nothing that his heart desires, yet God does not enable him to enjoy the fruit of his labor– instead, someone else enjoys it! This is fruitless and a grave misfortune.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant menneskene.
10Jo mer velstand, jo flere vil spise av den. Hva annet er det enn å se på dette med egne øyne?
11Den arbeiders søvn er søt, enten han har lite eller mye å spise, men den rikes overflod gir ham ingen ro.
12Det er en ond sykdom jeg har sett under solen: rikdom som holdes til skade for eieren.
13Og rikdommen går tapt i en dårlig investering, og når han får en sønn, er det ingenting igjen til ham.
14Som han kom fra sin mors liv, så skal han gå igjen, naken som han kom, og han skal ikke ta noe med seg av sitt strev.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, uansett hvor mange år han lever, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han ikke får en grav, sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn ham.
4For barnet kommer med forgjengelighet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
5Selv solen så det ikke og kjente det ikke. Det har en ro mer enn han.
6Selv om han skulle leve tusen år to ganger, men ikke se noe godt, går ikke alle til samme sted?
7All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
8Hva mer har den vise enn den tåpelige? Hva har den trengende av kunnskap, vandrende imot livets ansikt?
9Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.
21For det er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir sin del til et annet menneske som ikke har arbeidet for det. Også dette er forgjeves og en stor ondskap.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
23Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og være glad i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
26For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.
16Hele sitt liv spiser han i mørket, med mye sorg, sykdom og harme.
17Dette har jeg sett for å være godt og vakkert: Å spise, drikke og nyte det gode ved alt sitt strev under solen de dagene Gud har gitt ham, for det er hans del.
18Hver mann som Gud gir rikdom og eiendom, og som gir makt til å nyte dem, til å ta imot sin del og glede seg over sitt arbeid - dette er Guds gave.
19For han vil sjelden huske sine levetider, fordi Gud fyller hjertet hans med glede.
6Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
8Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
11For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, gjennom alle sine forgjengelige dager, mens han farer av sted som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter det under solen?
14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.
7Noen later som de er rike, men har ingenting; andre later som de er fattige, men har stor rikdom.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.
10Da så jeg de onde bli begravet, men de kom fra det hellige stedet og ble glemt i byen hvor de hadde handlet slik; også dette er meningsløst.
11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
21Ingenting er igjen av det han fortærer, derfor består ikke hans velstand.
22Når han har fylt sitt behov, vil nød komme over ham; alle plagers hender skal ramme ham.
10Ellers vil fremmede nyte godt av din styrke, og dine anstrengelser vil være i en fremmeds hus.
22En grådig mann har hastverk etter rikdom, og han innser ikke at fattigdom vil komme over ham.
19Han legger seg rik, men gjør det ikke lenge; han åpner øynene, og så er han borte.
3Hva får et menneske ut av all den strev han arbeider med under solen?
4Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.
6Spis ikke brødet til en som er gjerrig, og la deg ikke friste av hans delikatesser.
16Det er ingen ende på alle menneskene, for alle dem som har vært foran dem, og de senere vil heller ikke glede seg i ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
15Jeg har sett alt i min forgjengelighets dager. Det finnes rettferdige som dør i sin rettferdighet, og det finnes onde som forlenget livet i sin ondskap.
23Det er matflust på de fattiges mark, men noen omkommer uten rettferdighet.
16Den som undertrykker den fattige for å øke sitt eget gods, gir til den rike til sin egen mangel.
19For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
11Rikdom som er lett vunnet forsvinner raskt, men den som samler litt etter litt, vil få mye.
26Hele dagen er de fylt av lengsel, men den rettferdige gir uten å holde tilbake.