8Drikkingen var uten tvang, for kongen hadde gitt påbud til alle hans husholdningens forstandere om at de skulle la hvert menneske gjøre som han ønsket.
9Også dronning Vashti holdt en fest for kvinnene i det kongelige palass som tilhørte Kong Ahasverus.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var fylt med vin, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmennene som tjente kong Ahasverus personlig,
11at de skulle føre dronning Vashti fram for kongen med kongelig krone, for å vise folket og fyrstene hennes skjønnhet, for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens bud, som var gitt ved hoffmennene. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
14De som sto nærmest ham var Karsjena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv prinsene av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt som de fremste i riket.
15Hva burde man gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke hadde utført kongens befaling som ble gitt gjennom hoffmennene?
16Da sa Memukan i nærvær av kongen og prinsene: "Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle fyrstene og alle folket i alle provinsene av Kong Ahasverus.
17For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinnene, slik at de forakter sine ektemenn, og vil si: Kong Ahasverus befalte dronning Vashti å bli ført fram for ham, men hun kom ikke.
18Denne samme dagen vil fyrstene i Persia og Media som har hørt om dronningens handling si det til alle kongens fyrster, og det vil medføre mye forakt og sinne.
19Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongedømme til en annen som er bedre enn henne.
20Når kongens påbud, som han skal gi, blir kunngjort over hele hans rike, som er stort, skal alle kvinner gi respekt til sine ektemenn, fra den største til den minste.
21Kongen og fyrstene likte dette rådet, og kongen gjorde som Memukan hadde foreslått.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i sin egen skrift og hvert folk i sitt eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og tale språket til sitt eget folk.