10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgbyen Susa brakt til kongens kunnskap.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
14Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
16De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg både på den trettende og den fjortende dagen, og hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor feirer jødene på landet som bor i landsbyer den fjortende dagen i måned Adar, med glede, fest, og en god dag, og sender gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,
21for å påby dem å holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, år etter år,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
23Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
27fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.