Esters bok 5:12
Haman sa: "Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun holdt, og hun har også invitert meg i morgen sammen med kongen.
Haman sa: "Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun holdt, og hun har også invitert meg i morgen sammen med kongen.
Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen andre komme inn med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt enn meg, og i morgen er også jeg innbudt til henne sammen med kongen.
Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
Haman sa også: 'Dronning Ester lot ingen andre enn meg komme til kongens gjestebud, og også i morgen er jeg invitert av henne sammen med kongen.'
Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen komme inn med kongen til måltidet hun hadde laget, unntatt meg; og i morgen er jeg også invitert til henne sammen med kongen.
Haman fortsatte: Selv dronning Esther inviterte ingen andre enn meg til gjestebudet sammen med kongen, og jeg er også invitert igjen i morgen.
Videre sa Haman: "Ja, dronning Ester lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt. I morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen."
Haman sa videre: «Faktisk, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme med kongen til det måltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert sammen med ham.»
Videre sa Haman: "Ja, dronning Ester lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt. I morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen."
Haman sa også: «Ja, dronning Ester inviterte ingen andre enn meg med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
And Haman said, "What’s more, Queen Esther invited no one but me to accompany the king to the banquet she prepared. And I am invited again to dine with her and the king tomorrow."
Haman sa også: 'Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun tilberedte, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.'
Og Haman sagde: Ogsaa Dronning Esther lod Ingen komme med Kongen til det Gjæstebud, som hun havde tillavet, uden mig, og jeg er ogsaa indbuden af hende til imorgen med Kongen.
Haman said moreover, Yea, ther the queen did let no man come in with the king unto the banquet that she had prepared but myself; and to morrow am I invited unto her also with the king.
Haman sa videre: Ja, dronningen lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert hos henne sammen med kongen.
Haman said moreover, Yes, Queen Esther did let no man come in with the king to the banquet that she had prepared, but myself; and tomorrow I am invited to her also with the king.
Haman said moreover, Yea, Esther the queen did let no man come in with the king unto the banquet that she had prepared but myself; and to morrow am I invited unto her also with the king.
Haman sa videre: Ja, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til festmåltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
Haman sa videre: "Ja, Ester, dronningen, inviterte ingen andre enn meg til å være med kongen til festmåltidet hun holdt, og i morgen er jeg også invitert sammen med kongen.
Videre sa Haman: Ja, til og med dronning Ester lot ingen komme sammen med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt, unntatt meg. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
Og Haman sa videre: Sannelig, dronning Esther lot ingen annen enn meg komme til festen hun hadde gjort klar for kongen, og i morgen skal jeg igjen være hennes gjest sammen med kongen.
Aman sayde morouer: Yee and Hester the quene let no man come with the kynge vnto the bancket that she had prepared, excepte me, and tomorow am I bidden vnto her also with the kynge.
Haman sayde moreouer, Yea, Ester the Queene did let no man come in with the King to the banket that she had prepared, saue me: and to morowe am I bidden vnto her also with the King.
Haman saide moreouer: Yea, Esther the queene did let no man come in with the king vnto the bancket that she had prepared, except me: and to morowe am I bidden vnto her also with the king.
Haman said moreover, Yea, Esther the queen did let no man come in with the king unto the banquet that she had prepared but myself; and to morrow am I invited unto her also with the king.
Haman said moreover, Yes, Esther the queen did let no man come in with the king to the banquet that she had prepared but myself; and tomorrow also am I invited by her together with the king.
And Haman saith, `Yea, Esther the queen brought none in with the king, unto the feast that she made, except myself, and also for to-morrow I am called to her, with the king,
Haman said moreover, Yea, Esther the queen did let no man come in with the king unto the banquet that she had prepared but myself; and to-morrow also am I invited by her together with the king.
Haman said moreover, Yea, Esther the queen did let no man come in with the king unto the banquet that she had prepared but myself; and to-morrow also am I invited by her together with the king.
And Haman said further, Truly, Esther the queen let no man but myself come in to the feast which she had made ready for the king; and tomorrow again I am to be her guest with the king.
Haman also said, "Yes, Esther the queen let no man come in with the king to the banquet that she had prepared but myself; and tomorrow I am also invited by her together with the king.
Haman said,“Furthermore, Queen Esther invited only me to accompany the king to the banquet that she prepared! And also tomorrow I am invited along with the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Kongen sa til henne: "Hva er det, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av riket, skal det bli gitt til deg."
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til den fest jeg har stelt i stand for ham."
5Kongen sa: "Skynd dere å hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festen som Ester hadde gjort i stand.
7Ester svarte: "Dette er min anmodning og mitt ønske:
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi meg min anmodning og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen jeg vil gjøre for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen sier."
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
10Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
11og Haman fortalte dem om sin rikdom, sin store familie og alt kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde blitt opphøyet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
1Da kom kongen og Haman til drikkegildet hos dronning Ester.
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"
7Så Haman sa til kongen: "For den mannen som kongen ønsker å hedre,
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
5Kongen Ahasverus svarte og sa til dronning Ester: Hvem er det, og hvor er han som tør å gjøre slikt?
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen returnerte hun til den andre kvinner-boligen under tilsyn av Sjajasgaz, kongens eunukk som voktet konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen med mindre han hadde behag i henne og kalte henne ved navn.
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, Mordekais onkel som hadde tatt henne til seg som datter, å gå til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens eunukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Ester vant velvilje i øynene til alle som så henne.
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
1På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens palass, rett foran kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i sitt palass, rett imot inngangen til huset.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
5Da kalte Ester til seg Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til hennes tjeneste, og ga ham befaling om å finne ut hva som plaget Mordekai og hvorfor.
15Da svarte Ester slik til Mordekai.
18Kongen holdt en stor fest, Esters fest, for alle sine fyrster og tjenere. Han erklærte en fritakelse for provinsene og delte ut gaver med en kongelig hånd.
19Da jomfruene igjen ble samlet, satt Mordekai ved kongens port.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var fylt med vin, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmennene som tjente kong Ahasverus personlig,
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»