Esters bok 5:13
Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
But all this gives me no satisfaction as long as I see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette er mig ikke nyttigt, al den Tid jeg seer Mardochæus, den Jøde, siddende i Kongens Port.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Yet all this profits me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
But in all this am I not satisfied as longe as I se Mardocheus the Iewe syttinge in ye kynges gate.
But al this doth nothing auaile me, as long as I see Mordecai ye Iewe sitting at ye Kings gate.
But in all this am I not satisfied, as long as I see Mardocheus the Iewe sitting at the kinges gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
and all this is not profitable to me, during all the time that I am seeing Mordecai the Jew sitting in the gate of the king.'
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
But all this is nothing to me while I see Mordecai the Jew seated by the king's doorway.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate."
Yet all of this fails to satisfy me so long as I have to see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi meg min anmodning og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen jeg vil gjøre for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen sier."
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
10Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
11og Haman fortalte dem om sin rikdom, sin store familie og alt kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde blitt opphøyet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa: "Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun holdt, og hun har også invitert meg i morgen sammen med kongen.
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
3Kongen spurte: "Hvilken ære og opphøyelse har Mordekai fått for dette?" De unge mennene som tjente kongen, svarte: "Ingenting er blitt gjort for ham."
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"
7Så Haman sa til kongen: "For den mannen som kongen ønsker å hedre,
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
3Da sa kongens tjenere som var ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se ødeleggelsen av min slekt?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til den fest jeg har stelt i stand for ham."
5Kongen sa: "Skynd dere å hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festen som Ester hadde gjort i stand.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
6Hatach dro ut til Mordekai på byens torg foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens eunukker som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
10Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus i rang, stor blant jødene og aktet av alle sine landsmenn. Han arbeidet for sitt folks gode og talte fred for alle sine etterkommere.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Mordekai ba dem gi dette svaret til Ester: Ikke innbill deg at du som er i kongens slott skal slippe unna fremfor alle de andre jødene.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke i kongens interesse å la dem være i fred.»
1På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens palass, rett foran kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i sitt palass, rett imot inngangen til huset.
19Da jomfruene igjen ble samlet, satt Mordekai ved kongens port.