Esters bok 7:10
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
So they hanged Haman on the gallows he had prepared for Mordecai. Then the king’s wrath subsided.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Saa hængte de Haman paa Træet, som han havde ladet lave til Mardochæus, og Kongens Hastighed stilledes.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Og da var kongens vrede stilnet.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then the king's anger subsided.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
Så hengte de Haman på treet som han hadde forberedt for Mordekai, og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
Så ble Haman hengt på stolpen han hadde laget for Mordekai. Da stilnet kongens vrede.
So they hanged Aman on the galowe that he had made for Mardocheus. Then was the kynges wrath stylled.
So they hanged Haman on the tree, that he had prepared for Mordecai: then was the Kings wrath pacified.
So they hanged Haman on the galous that he had made for Mardocheus: Then was the kinges wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
And they hang Haman upon the tree that he had prepared for Mordecai, and the fury of the king hath lain down.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So Haman was put to death by hanging him on the pillar he had made for Mordecai. Then the king's wrath became less.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the very gallows that he had prepared for Mordecai. The king’s rage then abated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
10Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
11og Haman fortalte dem om sin rikdom, sin store familie og alt kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde blitt opphøyet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa: "Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun holdt, og hun har også invitert meg i morgen sammen med kongen.
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
3Kongen spurte: "Hvilken ære og opphøyelse har Mordekai fått for dette?" De unge mennene som tjente kongen, svarte: "Ingenting er blitt gjort for ham."
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"
7Så Haman sa til kongen: "For den mannen som kongen ønsker å hedre,
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgbyen Susa brakt til kongens kunnskap.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
14Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
3Da sa kongens tjenere som var ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjeringstid, kastet de pur, det vil si lot, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
22Mordekai fikk vite om dette og fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
23Saken ble undersøkt og funnet å være sann, og begge ble hengt på en galge. Det ble skrevet ned i krønikeboken foran kongen.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
4Kongen strakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran kongen.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
1Da kom kongen og Haman til drikkegildet hos dronning Ester.
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til den fest jeg har stelt i stand for ham."
5Kongen sa: "Skynd dere å hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festen som Ester hadde gjort i stand.
9«Dersom det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg vil veie ut ti tusen talent sølv i kongens tjenestemenns hender for å bringes til kongens skattkammer.»
10Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
12Så ble kongens skrivere tilkalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet i overensstemmelse med alt det Haman hadde befalt til kongens satraper og til lederne over hver provins og til folkets ledere i hver provins, i deres egne skriftsystemer og på deres egne språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.