Esters bok 9:10
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
De drepte de ti sønnene til Haman, sønnen av Hammedatha, jødenes fiende; men de tok ikke noe av byttet.
Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
the ten sons of Haman, the son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not lay their hands on the plunder.
de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
ti Sønner af Haman, Hammedathas Søn, Jødernes Fjende, sloge de ihjel; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, they killed; but on the spoil they did not lay their hands.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
the ten sonnes of Aman ye sonne of Amadathi ye enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sonnes of Haman, ye sonne of Ammedatha, the aduersarie of the Iewes slewe they: but they layd not their hands on the spoyle.
The ten sonnes of Haman the sonne of Hamadata the enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, killed they; but they didn't lay their hand on the spoil.
ten sons of Haman son of Hammedatha, adversary of the Jews, they have slain, and on the prey they have not put forth their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the hater of the Jews; but they put not a hand on any of their goods.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, but they didn't lay their hand on the plunder.
the ten sons of Haman son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgbyen Susa brakt til kongens kunnskap.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
14Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
16De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
9Parmasta, Arisai, Aridai og Vaizata,
23Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjeringstid, kastet de pur, det vil si lot, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke i kongens interesse å la dem være i fred.»
9«Dersom det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg vil veie ut ti tusen talent sølv i kongens tjenestemenns hender for å bringes til kongens skattkammer.»
10Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
12Så ble kongens skrivere tilkalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet i overensstemmelse med alt det Haman hadde befalt til kongens satraper og til lederne over hver provins og til folkets ledere i hver provins, i deres egne skriftsystemer og på deres egne språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Og brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, fra ung til gammel, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og plyndre deres eiendom.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdets egg, og forårsaket ødeleggelse og død, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6I borgbyen Susa drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7Og de drepte Parsjandata, Dalfon, Aspata,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
11Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
10Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
11og Haman fortalte dem om sin rikdom, sin store familie og alt kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde blitt opphøyet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
13Skriftene skulle gis ut som en lov i hver provins, åpenbart for alle folkeslagene, slik at jødene kunne være forberedt på den dagen til å ta hevn over sine fiender.