2 Mosebok 1:10
Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere. For om det skjer krig, vil de kanskje slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
La oss finne en smart måte å behandle dem på så de ikke blir enda flere. Hvis det blir krig, kan de slutte seg til fiendene våre og kjempe mot oss og forlate landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
La oss handle klokt med dem, for at de ikke skal bli enda flere. Ellers, om det skjer en krig, vil de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.»
Come, let us deal shrewdly with them; otherwise, they will multiply further, and in the event of war, they may join our enemies, fight against us, and leave the country."
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'
Velan, vi ville være kloge imod det, at det ikke skal blive mangfoldigt; og det kunde skee, om der blev Leilighed til en Krig, kunde det ogsaa give sig til vore Fjender og føre Krig imod os, og drage op af Landet.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
La oss derfor handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. For hvis det skulle bli krig, vil de kanskje slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.
Come, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it happen, that when any war breaks out, they join also with our enemies, and fight against us, and so go up out of the land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.»
Kom, la oss handle klokt mot dem, så de ikke blir enda flere. Ellers kan de når det blir krig, slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.'
La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.
La oss være varsomme, så ikke deres antall blir enda større, og hvis det blir krig, kan de alliere seg med fiendene våre, angripe oss og forlate landet.
Come on, let vs playe wisely with them: lest they multiplie, and then (yf there chaunce any warre) they ioyne them selues vnto oure enimies and fyghte ageynst vs, and so gete them out of the lande.
Vp, let vs deale wysely with them, yt there be not so many of them. For yf there shulde ryse vp eny warre agaynst vs, they might ioyne them selues also vnto oure enemies, and ouercome vs, & so get them out of the lande.
Come, let vs worke wisely with them, least they multiplie, and it come to passe, that if there be warre, they ioyne them selues also vnto our enemies, and fight against vs, and get them out of the land.
Come on, let vs deale wyttyly with the, lest they multiplie, & lest it come to passe, that if there be any warre, they ioyne them selues vnto our enemies, & fight agaynst vs, & so get them vp out of ye land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and [so] get them up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
Let us take care for fear that their numbers may become even greater, and if there is a war, they may be joined with those who are against us, and make an attack on us, and go up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
Come, let’s deal wisely with them. Otherwise they will continue to multiply, and if a war breaks out, they will ally themselves with our enemies and fight against us and leave the country.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men Israels barn var fruktbare og økte overmåte, de formerte seg og ble meget tallrike, og landet ble fylt med dem.
8Da sto det fram en ny konge i Egypt, som ikke kjente Josef.
9Han sa til sitt folk: Se, Israels folks barn er blitt sterkere og mektigere enn oss.
11Derfor satte de slavedrivere over dem for å undertrykke dem med tungt arbeid. De bygde lagerbyene Pitom og Ramses for farao.
12Men jo mer de ble undertrykt, desto mer formert de seg og bredte seg ut, og egypterne fryktet Israels barn.
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
11Se, det folket som dro ut fra Egypt, dekker landets overflate. Kom nå og forbann dem for meg; kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut."
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
12Hvorfor skal egypterne si:
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
20Og Gud gjorde godt mot jordmødrene, og folket økte og ble svært tallrike.
22Men mennene vil bare samtykke til å bo hos oss og bli ett folk dersom hver mann blant oss blir omskåret som de er.
23Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
10La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
20Dette skal vi gjøre mot dem: Vi vil la dem leve, for å unngå at Guds vrede kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
3De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
24Han gjorde sitt folk meget fruktbart, mektigere enn deres fiender.
14La meg være så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og jeg skal gjøre deg til en nasjon større og mektigere enn dem.'
10Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, så mange som jeg lar dere gå med barna deres! Ikke så, se at ulykken er rett foran dere.
12Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
6Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la tungt arbeid på oss.
12Vær forsiktig med å slutte noen pakt med folket i det landet du kommer til, så det ikke blir en snare blant dere.
4Mot ditt folk legges hemmelige planer, de rådslår mot dem du har kjært.
33Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?