2 Mosebok 1:21
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få egne familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
And because the midwives feared God, he gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skede, efterdi Jordemødrene frygtede Gud, da byggede han dem Huse.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the mydwiues feared God, he made them houses.
And for so moch as the mydwyues feared God, he made them houses.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
And it came to passe, that because the midwifes feared God, he made them houses.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
And because the midwives feared God, he made households for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmødrene, den ene het Sjifra og den andre het Pua,
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødsler, og ser på fødselsstolen, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem; de lot guttebarna leve.
18Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er livskraftige og føder før jordmoren kommer til dem.
20Og Gud gjorde godt mot jordmødrene, og folket økte og ble svært tallrike.
22Da befalte farao sitt folk: Hver nyfødt sønn skal dere kaste i elven, men la hver datter leve.
20De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
15Da faraos hoffmenn så henne, roste de henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus.
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Hun så at han var vakker, og skjulte ham i tre måneder.
10Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
11Derfor satte de slavedrivere over dem for å undertrykke dem med tungt arbeid. De bygde lagerbyene Pitom og Ramses for farao.
12Men jo mer de ble undertrykt, desto mer formert de seg og bredte seg ut, og egypterne fryktet Israels barn.
18For Herren hadde holdt alle kvinner i Abimeleks hus lukket fra å få barn, på grunn av Sara, Abrahams hustru.
7Men Israels barn var fruktbare og økte overmåte, de formerte seg og ble meget tallrike, og landet ble fylt med dem.
31Israel så den store kraften som Herren viste mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
1818 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør som jeg sier, og dere skal leve. For jeg frykter Gud.
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
9Han svarte dem: "Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har laget havet og det tørre land."
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For de visste at han flyktet bort fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
15Og da farao var hardnekten og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i landet Egypt, både av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv blant hannkjønnene, og alle førstefødte sønner løser jeg.
9Han gir den barnløse kvinne et hjem, en gledens mor for sine barn. Lov Herren!
5Fra det øyeblikket han satte Josef over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egyptens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide både i huset og på marken.
9Deres hus er trygge for frykt, og Guds stav rammer dem ikke.
4Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren.
3Og Herren gjorde folket godt likt i egypternes øyne. Også Moses var meget stor i landet Egypt, blant faraos tjenere og blant folket.
38Egypt gledet seg da de dro ut, for redselen for dem hadde falt på dem.
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
24Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til israelittene, og Gud kjente deres situasjon.
28Hele Israel hørte om dommen kongen hadde fattet, og de hadde respekt for kongen, for de så at Guds visdom var med ham til å utføre rett.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
40Så dine barn vil frykte deg alle de dager de lever i det landet du har gitt våre fedre.
18De brøt opp fra Midjan, kom til Paran, tok menn med seg fra Paran og ankom Egypt til farao, kongen av Egypt, som ga dem husly, mat og jord.
17Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bodde i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der med meg.
18På den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene; ingen annen var med oss i huset, bare vi to.
15Da farao hørte om denne hendelsen, prøvde han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra faraos ansikt og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
6Dine hus og alle dine tjeneres hus, og alle egypternes hus, vil fylles, slik som verken dine fedre eller forfedre har sett, fra den dag de var på jorden til nå.» Så snudde han seg og forlot farao.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fangene i fengselet, og alle førstefødte av buskapen.