2 Mosebok 13:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)

  • Bishops' Bible (1568)

    It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Bible in Basic English (1941)

    Now after Pharaoh had let the people go, God did not take them through the land of the Philistines, though that was near: for God said, If the people see war, they may have a change of heart and go back to Egypt.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen." 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
  • 5 Mos 17:16 : 16 Men han skal ikke skaffe seg mange hester, og han skal ikke føre folket tilbake til Egypt for å få mange hester, for Herren har sagt til dere: Dere skal aldri mer vende tilbake den veien.
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • Neh 9:17 : 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
  • 5 Mos 20:8 : 8 Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
  • Dom 7:3 : 3 Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.
  • 1 Kong 8:47 : 47 men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18førte Gud folket rundt gjennom ørkenveien mot Sivsjøen. Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.

  • 78%

    5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'

    6Han gjorde i stand sin vogn og tok sitt folk med seg.

  • 76%

    21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.

    22Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

    23Egypterne jaget etter dem. Alle Faraos hester, vogner og ryttere fulgte dem inn i midten av havet.

    24Ved morgenvakten så Herren ned på egyptens leir gjennom ild- og sky-søylen og slo dem med forvirring.

    25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

    26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'

  • 76%

    8Herren gjorde Faraos hjerte hardt, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut med løftet hånd.

    9Egypterne, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, fulgte dem og nådde dem ved dekket Pi-Hahirot, foran Ba’al Sefon, der de hadde slått leir ved sjøen.

    10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

    11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

    13Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå fast og se frelsen Herren vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.'

  • 3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'

  • 17La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»

  • 17For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.

  • 27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.

  • 3De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'

  • 40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.

  • 6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?

  • 74%

    20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.

    21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 38Egypt gledet seg da de dro ut, for redselen for dem hadde falt på dem.

  • 19For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen.

  • 16Det skal være et tegn på din hånd og en frontlet mellom dine øyne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

  • 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.

  • 51Denne dagen førte Herren Israels barn ut av Egypt, etter deres hærer.

  • 73%

    10Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, så mange som jeg lar dere gå med barna deres! Ikke så, se at ulykken er rett foran dere.

    11Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.

  • 17Jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dere. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.

  • 16Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'

  • 28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 30På den dagen frelste Herren Israel ut av egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.

  • 21Jeg vil gi dette folket velvilje i egypternes øyne. Når dere drar, skal dere ikke dra tomhendte.

  • 4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.

  • 1Dette er reisene til israelittene som dro ut fra Egypt, ordnet i grupper, under ledelse av Moses og Aron.

  • 18De skal lytte til deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.'

  • 13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."

  • 14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'

  • 1Herren sa til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»

  • 19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens støtte flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.

  • 28Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.

  • 8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store skremmende tegn, med tegn og under.

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt.