2 Mosebok 16:14
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
When the dew evaporated, there was a fine, flaky substance on the surface of the wilderness, as fine as frost on the ground.
Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
Og der Duggen, som laae, foer op, see, da laae (der) ovenover Ørken (noget) Tyndt, Trindt, tyndt som Riimfrost paa Jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
And when the dew had gone up, there on the surface of the wilderness lay a small round thing, as small as the frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden.
Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And whe the dewe was falle: behold, it laye apo the grounde in the wildernesse, small ad roude ad thyn as the hore frost on the groude.
And whan the dew was falle, beholde, there laye a thinge in the wildernes, thynne and small, as the horefrost vpon the grounde.
And when the dewe that was fallen was ascended, beholde, a small round thing was vpon the face of the wildernes, small as the hoare frost on the earth.
And when the deawe was gone, beholde, vpon the grounde in the wyldernesse there lay a small rounde thyng, as small as the hoare frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness [there lay] a small round thing, [as] small as the hoar frost on the ground.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
and the lying of the dew goeth up, and lo, on the face of the wilderness a thin, bare thing, thin as hoar-frost on the earth.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew was gone, on the face of the earth was a small round thing, like small drops of ice on the earth.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the frost on the ground.
When the layer of dew had evaporated, there on the surface of the wilderness was a thin flaky substance, thin like frost on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø, og den så ut som harpiks.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
17Israels barn gjorde som de ble befalt, og noen samlet mye, og noen lite.
18Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
19Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
20Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen. Da kom det makk i det og det luktet vondt, og Moses ble harm på dem.
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Og alle lederne for menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: "Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, sabbatshelligdom for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og legg resten til side som dere har til overs til i morgen."
24Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat, hellig for Herren. I dag finner dere det ikke på marken.
11Og Herren sa til Moses:
12"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."
13Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.
30Så hvilte folket på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
33Moses sa til Aron: "Ta en krukke, og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herrens åsyn for å bevares for deres etterkommere."
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet for å bevares.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
36En omer er en tiendedel av en efa.
4Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."
5Den sjette dagen skal de legge til side det som de bringer inn, og det skal være dobbelt av det de vanligvis samler hver dag."
24og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen.
31Da steg en vind ut fra Herren, og den førte vaktler og kastet dem over leiren, rundt omkring, daglig en dags reise i alle retninger, og de dekket bakken omkring leiren i to alens høyde.
32Folket reiste seg og samlet vaktlene hele den dagen og natten og hele neste dag. Den som samlet minst, hadde ti homere, og de bredte dem ut rundt omkring leiren.
27Likevel hendte det på den syvende dagen at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ikke noe.
16Han gir snø som ull, og sprer rim som aske.
12Se maten vår. Da vi pakket den hjemme, den dagen vi dro for å komme til dere, var den fersk, men nå er den tørr og muggen.
40Og Gud gjorde slik den natten. Filten alene var tørr, mens det var dugg på hele marken.
12Mannaen opphørte dagen etter, da de begynte å spise av landets avgrøde, og israelittene fikk ikke mer manna. Det året åt de av kanaaneernes grøde.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt knurringen deres mot Herren. Men hva er vi, at dere knurrer mot oss?"
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
40De bad, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp fra der de var. Der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
27Han regnet kjøtt over dem som støv, vingede fugler som havets sand.