2 Mosebok 16:24
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
So they saved it until morning as Moses commanded, and it did not stink or have maggots in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
Og de lode det ligge indtil Morgenen, saasom Mose befalede; og det lugtede ikke ilde, og der var ikke Orm i det.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
So they laid it up till the morning, as Moses commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det.
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
And they layde it vp till the mornynge as Moses bad ad it stake not nether was there any wormes theri
And they let it remayne tyll the morow, as Moses commaunded. Then stanke it not, nether was there eny worme therin.
And they laied it vp till the morning, as Moses bade, and it stanke not, neyther was there any worme therein.
And they layed it vp till the morning as Moyses bad: and it did not corrupt, neyther bred there any worme therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
And they let it rest until the morning, as Moses hath commanded, and it hath not stank, and a worm hath not been in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they kept it till the morning as Moses had said: and no smell came from it, and it had no worms.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
So they put it aside until the morning, just as Moses had commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
19Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
20Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen. Da kom det makk i det og det luktet vondt, og Moses ble harm på dem.
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Og alle lederne for menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: "Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, sabbatshelligdom for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og legg resten til side som dere har til overs til i morgen."
25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat, hellig for Herren. I dag finner dere det ikke på marken.
26I seks dager skal dere samle det, men den syvende dagen er det sabbat, på den blir det ikke noe å finne."
27Likevel hendte det på den syvende dagen at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ikke noe.
28Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. La hver mann bli værende der han er, ingen må forlate sitt sted på den syvende dagen.
30Så hvilte folket på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
33Moses sa til Aron: "Ta en krukke, og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herrens åsyn for å bevares for deres etterkommere."
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet for å bevares.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
4Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."
5Den sjette dagen skal de legge til side det som de bringer inn, og det skal være dobbelt av det de vanligvis samler hver dag."
10Ingenting skal bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen skal dere brenne opp.
13Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
3Du skal ikke spise syret brød til det; i sju dager skal du spise usyret brød – nødens brød – for du dro ut av Egypt i hast, så du kan minnes dagen din utgang fra Egypt alle ditt livs dager.
4Det skal ikke finnes noe hevet brød hos deg i syv dager innenfor dine grenser. Kjøtt som ofres om kvelden på den første dagen, skal ikke bli liggende til morgenen.
34Hvis noe av innvielseskjøttet eller brødet blir igjen til morgen, skal du brenne det som er igjen med ild. Det skal ikke spises, for det er hellig.
30Det skal spises samme dag. Dere må ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
12De skal ikke etterlate noe av det til morgenen og ikke bryte noen av dets bein. Etter alle påskens lover skal de feire det.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
32Det som er til overs av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.
26Herren talte til Moses og sa:
32Folket reiste seg og samlet vaktlene hele den dagen og natten og hele neste dag. Den som samlet minst, hadde ti homere, og de bredte dem ut rundt omkring leiren.
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
11Og Herren sa til Moses:
34Så tok folket deigen sin før den ble syret, pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skuldrene.
3Da sa Moses til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises syret brød.
23Og han arrangerte brødene på det for Herrens ansikt, slik som Herren hadde befalt Moses.
18Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
16Ethvert grødeoffer til en prest skal brennes helt, det skal ikke etes.
17Herren talte til Moses og sa:
16Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron.
14Spåmennene prøvde å få frem mygg ved deres hemmelige kunster, men kunne ikke. Myggen var både på mennesker og dyr.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
39De bakte usyrede brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt. Det var ikke syret, fordi de ble drevet ut av Egypt og ikke kunne vente, og de hadde heller ikke forberedt noen matforsyninger.
25Du skal ikke ofre mitt blodoffer sammen med noe som er syrnet, og offeret fra påskefesten skal ikke bli liggende til neste morgen.
13Herren talte til Moses og sa:
25Herren talte til Moses og sa: