2 Mosebok 16:35
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Og Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land med innbyggere; de spiste manna til de kom til grensene av Kanaan.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til det bebodde landet; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
The Israelites ate manna for forty years, until they came to a land that was settled; they ate manna until they reached the border of Canaan.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Og Israels Børn aade det Man fyrretyve Aar, indtil de kom til det Land, som var beboet; de aade Man, indtil de kom til det Yderste af Canaans Land.
And the children of Israel did eat manna forty years, until they came to a land inhabited; they did eat manna, until they came unto the borders of the land of Canaan.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
And the children of Israel ate manna forty years, until they came to an inhabited land; they ate manna until they came to the border of the land of Canaan.
And the children of Israel did eat manna forty years, until they came to a land inhabited; they did eat manna, until they came unto the borders of the land of Canaan.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.
Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebygd land. De spiste manna helt til de kom til grensene av Kanaans land.
Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land, de spiste manna til de kom til kanten av Kanaans land.
Og Israels barn hadde manna å spise i førti år, til de kom til et bebodd land, til de kom til kanten av Kanaans land.
And the childern of Israel ate man.xl. yere vntill they came vnto a lande inhahited. And so they ate Man, euen vntill they came vnto the bordres of the lade of Canaan,
And the children of Israel ate man fourtye yeares, tyll they came vnto a lande, where people dwelt: euen vntyll they came to ye borders of the lande of Canaan ate they Man.
And the children of Israel did eate MAN fourtie yeres, vntill they came vnto a land inhabited: they did eate MAN vntill they came to the borders of the land of Canaan.
And the chyldren of Israel dyd eate Manna fourtie yeres, vntil thei came to a land inhabited, and so they did eate Manna, euen vntill they came vnto the borders of the lande of Chanaan.
And the children of Israel did eat manna forty years, until they came to a land inhabited; they did eat manna, until they came unto the borders of the land of Canaan.
The children of Israel ate the manna forty years, until they came to an inhabited land. They ate the manna until they came to the borders of the land of Canaan.
And the sons of Israel have eaten the manna forty years, until their coming in unto the land to be inhabited; the manna they have eaten till their coming in unto the extremity of the land of Canaan.
And the children of Israel did eat the manna forty years, until they came to a land inhabited; they did eat the manna, until they came unto the borders of the land of Canaan.
And the children of Israel did eat the manna forty years, until they came to a land inhabited; they did eat the manna, until they came unto the borders of the land of Canaan.
And the children of Israel had manna for their food for forty years, till they came to a land with people in it, till they came to the edge of the land of Canaan.
The children of Israel ate the manna forty years, until they came to an inhabited land. They ate the manna until they came to the borders of the land of Canaan.
Now the Israelites ate manna forty years, until they came to a land that was inhabited; they ate manna until they came to the border of the land of Canaan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dagen etter påsken spiste de av landets avgrøde, usyrede brød og ristet korn, på akkurat den dagen.
12Mannaen opphørte dagen etter, da de begynte å spise av landets avgrøde, og israelittene fikk ikke mer manna. Det året åt de av kanaaneernes grøde.
14Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
17Israels barn gjorde som de ble befalt, og noen samlet mye, og noen lite.
18Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
19Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
33Moses sa til Aron: "Ta en krukke, og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herrens åsyn for å bevares for deres etterkommere."
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet for å bevares.
36En omer er en tiendedel av en efa.
6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
4Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."
39De bakte usyrede brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt. Det var ikke syret, fordi de ble drevet ut av Egypt og ikke kunne vente, og de hadde heller ikke forberedt noen matforsyninger.
40Israelittenes opphold i Egypt varte i 430 år.
21I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.
24og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen.
13Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
14Førti år var vi på vei fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekkedalen Sered, inntil hele den krigskyndige generasjonen blant leiren var gått bort, som Herren hadde sverget om.
3Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
18«Si til Israels barn: Når dere kommer til det landet som jeg fører dere til,
33Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen.
34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
12"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."
25Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
25Etter førti dager vendte de tilbake fra sin ferd i landet.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
24Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat, hellig for Herren. I dag finner dere det ikke på marken.
1Hele Israels forsamling brøt opp fra Elim og kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.