2 Mosebok 24:11
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
and unto those of the sons of Israel who are near He hath not put forth His hand, and they see God, and eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Deretter steg Moses opp sammen med Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en brolagt flate av safirsten, klar som himmelen selv.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
17Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
27Herren sa til Moses: 'Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene inngår jeg en pakt med deg og Israel.'
28Moses var der sammen med Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.
30Så lagde han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
1Og til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av de eldste i Israel, og tilbe på avstand.
2Moses alene skal tre nærmere Herren, men de andre skal ikke komme nær. Heller ikke skal folket stige opp sammen med ham.
12Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet for å undervise dem.
23Ingen kunne se hverandre eller forlate sitt sted i tre dager. Men alle Israels sønner hadde lys der de bodde.
12Jetro, Moses' svigerfar, ofret brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Moses' svigerfar for Guds åsyn.
25Gud så til israelittene, og Gud kjente deres situasjon.
9Da jeg steg opp på fjellet for å ta imot steintavlene, pakttavlene som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, hvorpå Guds finger hadde skrevet, i henhold til alle de ord Herren hadde talt til dere på fjellet fra ilden den dagen folket var samlet.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss for å kjempe, men vi slo dem.
22Herren sa til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
8Han tok smør, melk og kalven de hadde tilberedt, satte det fram for dem, og mens de spiste, sto han ved dem under treet.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
4Han tok dem imot fra deres hender, formet dem med en gravverktøy, og laget en støpt kalv. Da sa de: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
6Dagen etter sto de tidlig opp, brakte fram brennoffer og fredsoffer, og folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg opp for å more seg.
18Da Herren hadde fullført sin tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to lovtavlene, steintavler skrevet med Guds finger.
5Så sendte han unge menn av Israels barn, og de bar frem brennoffer og ofret fredsoffer av okser til Herren.
11Og Herren sa til Moses:
30Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.
10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
11Dere skal lære Israelittene alle de forskriftene som Herren har talt til dem gjennom Moses.»
22Han kan spise av Guds mat, både fra det høyhellige og fra de hellige gavene,
14Israels menn tok imot deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
1Og Herren talte til Moses og Aron, og sa til dem:
23Moses og Aron gikk inn i åpenbaringsteltet. Da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
54Da spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de reiste seg om morgenen, sa han: 'La meg dra tilbake til min herre.'
2Bileam løftet øynene sine og så Israel leire seg etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
16Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen, inngravert på tavlene.
2De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba deres guder.
24og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen.
34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
20Så tok han kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.