2 Mosebok 32:10
La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
«Derfor, la meg få være, så min vrede kan bryne seg mot dem og utslette dem. Men jeg vil gjøre deg til et stort folk.»
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
«La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
Now leave me alone so that my anger may burn against them and I may destroy them. Then I will make you into a great nation."
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
Og lad mig nu fare frem, at min Vrede maa optændes mod dem, og jeg vil fortære dem og gjøre dig til et stort Folk.
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
Now therefore let me alone, that my wrath may burn hot against them and I may consume them; and I will make of you a great nation."
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem; og jeg vil gjøre deg til en stor nasjon."
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.
Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.
and now therfore suffre me that my wrath maye waxe hote vppo the, and that I maye consume the: and than will I make of the a mightie people,
and now suffre me, that my wrath maye waxe whote ouer them, & that I maye consume them, so wil I make a greate people of the.
Nowe therefore let mee alone, that my wrath may waxe hote against them, for I wil consume the: but I wil make of thee a mighty people.
And nowe suffer me, that my wrath may waxe whot against them, and consume them: and I wyll make of thee a mightie people.
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
Now therefore leave me alone, that my wrath may burn hot against them, and that I may consume them; and I will make of you a great nation."
and now, let Me alone, and My anger doth burn against them, and I consume them, and I make thee become a great nation.'
now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
Now do not get in my way, for my wrath is burning against them; I will send destruction on them, but of you I will make a great nation.
Now therefore leave me alone, that my wrath may burn hot against them, and that I may consume them; and I will make of you a great nation."
So now, leave me alone so that my anger can burn against them and I can destroy them, and I will make from you a great nation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'
13Herren talte til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14La meg være så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og jeg skal gjøre deg til en nasjon større og mektigere enn dem.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
12Hvorfor skal egypterne si:
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget til med deg selv og lovet: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi deres etterkommere, så de kan eie det for alltid.'
11Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"
12Jeg vil slå dem med pest og gjøre ende på dem, men gjøre deg til et folk større og sterkere enn dem."
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
9Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
21'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.'
10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
32Men tilgi nå deres synd – hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.'
33Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, ham vil jeg slette av min bok.'
34Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg, men på den dagen jeg gjengjelder, vil jeg også gjengjelde dem for deres synd.'
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
16Herren sa til Moses: 'Se, du skal snart legge deg til hvile hos dine forfedre, og dette folket vil reise seg og drive hor etter de fremmede gudene i landet som de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har inngått med dem.'
17Min vrede skal flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt fra dem. De skal bli fortært, og mange onde ting og vanskeligheter skal komme over dem. Da skal de si: 'Har ikke disse onde ting kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
5Da sa Herren til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta og halsstarrig folk. Om jeg et øyeblikk var med dere, ville jeg utslette dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.
15For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.
10Herren svarte: 'Jeg inngår en pakt foran hele ditt folk. Jeg vil gjøre under som ikke har vært skapt på hele jorden eller blant alle folk. Hele folket som du er blant skal se Herrens verk, for det jeg skal gjøre med deg, er skremmende.'
21De har vekket min harme med et ikke-gud og ergret meg med sine tomme avguder. Så jeg skal vekke deres harme med et ikke-folk, med et tåpelig folk vil jeg gjøre dem rasende.
22For en ild er opptent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens avling, og setter fjellenes grunnvoller i brann.
10Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
3Dra opp til det landet som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta og halsstarrig folk. Jeg kunne utslette deg underveis.
10Herren talte til Moses og sa:
9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant dere, skal du ikke være som en pengeutlåner overfor ham, du skal ikke ta renter av ham.
15Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
8Alle dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg, og de skal si ‘Gå ut, du og hele folket som følger deg!’ Deretter skal jeg gå ut.” Moses forlot farao i stor vrede.
8Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.
32Ta med dere også sauene og buskapen deres, som dere har sagt, og dra av sted, og velsign meg også.»
17Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
13Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.
1Herren sa til Moses: Gå herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi til deres etterkommere.
35Jeg, Herren, har talt; jeg vil gjøre dette med hele denne onde menigheten, de som har gjort opprør mot meg: I denne ørkenen skal de fullføres, der skal de dø.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
22Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
10Herren talte til Moses og sa:
4Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til velsignelse.
23Han sa at han ville ødelegge dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem.