2 Mosebok 32:22
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron svarte: «La ikke Herrens vrede bryte løs! Du kjenner folket; de er ivrige etter å gjøre noe galt.»
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aaron replied, "Do not let my lord's anger burn hot. You know these people yourself, that they are bent on evil.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.
Og Aron svarede: Min Herres Vrede forhaste sig ikke; du, du kjender Folket, at det (ligger) i det Onde.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
Aaron said, "Do not let the anger of my lord burn hot; you know the people, that they are bent on mischief.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
And Aaron sayde: let not the wrath of my Lorde waxe fearse, thou knowest the people that they are euen sett on myschefe:
Aaron sayde: Let not the wrath of my lorde waxe fearce: thou knowest, that this is a wicked people.
Then Aaron answered, Let not the wrath of my Lord waxe fearce: Thou knowest this people, that they are euen set on mischiefe.
And Aaron aunswered, Let not the wrath of my Lorde waxe fierce: thou knowest the people that they are euen set on mischiefe.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they [are set] on mischief.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
and Aaron saith, `Let not the anger of my lord burn; thou -- thou hast known the people that it `is' in evil;
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are `set' on evil.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
And Aaron said, Let not my lord be angry; you have seen how the purposes of this people are evil.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
Aaron said,“Do not let your anger burn hot, my lord; you know these people, that they tend to evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg at du har ført en så stor synd over dem?'
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg, legg ikke syndens skyld på oss, for vi har handlet dumt og syndet.
14Herrens vrede ble opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han er veltalende. Se, han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
7Herren sa til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.'
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
9Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
10La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
12Hvorfor skal egypterne si:
35Herren slo folket fordi de hadde laget kalven som Aron hadde laget.
25Da Moses så at folket hadde blitt uhemmet, for Aron hadde latt dem bli uhemmet og til skam blant deres fiender,
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'
2Aron svarte dem: 'Ta gullringene som er i ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem hit til meg.'
23De sa til meg: 'Lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'
20Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
30Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: 'Å, dette folket har syndet en stor synd ved å lage seg en gud av gull.'
7Moses sa til Aron: «Gå til alteret og bring ditt syndoffer og brennoffer og gjør soning for deg selv og for folket. Deretter skal du bringe folkets offer og gjøre soning for dem, slik Herren har befalt.»
10Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
11Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?'
3Moses sa til Aron: «Dette er det Herren talte om da han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer meg nær, og jeg vil bli æret for hele folket.'» Og Aron tidde.
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å stige opp til Herren, for at han ikke skal bryte inn blant dem.
10Gå bort fra denne menigheten, slik at jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de kastet seg med ansiktet ned.
30Aron talte alle de ordene Herren hadde sagt til Moses, og utførte tegnene foran folket.
20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'
10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:
14Og Herren angret på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.
19Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansene, flammet hans vrede opp. Han kastet tavlene fra seg og knuste dem ved foten av fjellet.
12Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'
18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
19Aron sa til Moses: «Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og brennoffer for Herren, men slike ting har skjedd meg! Hvis jeg skulle ha spist syndofferet i dag, ville det ha vært godt i Herrens øyne?»
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du brakt skade over dette folket? Hvorfor sendte du meg hit?'
6Moses sa til Aron, Eleasar og Itamar, hans sønner: «Ikke la håret på hodet bli raket og ikke riv klærne deres i sorg, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli harm på hele menigheten. Men la brødrene deres, hele Israels hus, sørge over den brannen Herren har sendt.
9Moses sa til Aron: "Si til hele Israels menighet: Nærm dere for Herrens åsyn, for han har hørt knurringen deres."
4Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
16Moses søkte etter syndofferbukken og oppdaget at den var blitt brent. Da ble han sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
8Herren talte til Aron og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
5Da Aron så det, bygde han et alter foran den og ropte ut: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'