2 Mosebok 33:13
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.
Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
Og nu, Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da viis mig, Kjære, dine Veie, at jeg kan kjende dig, paa det jeg maa (visseligen) finde Naade for dine Øine; og see (dog), at dette Folk er dit Folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray you, if I have found grace in your sight, show me now your way, that I may know you, that I may find grace in your sight: and consider that this nation is your people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
Now therfore, yf I haue founde fauoure in thi syghte, the shewe me thy waye ad let me know the: that I maye fynde grace in thi sighte. And loke on this also, how that this nacyon is thi people.
Let me knowe thy waye therfore, wherby I maye be certified, yt I fynde grace in thy sight: And consydre yet, that this people is thy people.
Nowe therefore, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, shewe mee nowe thy way, that I may knowe thee, and that I may finde grace in thy sight: consider also that this nation is thy people.
Nowe therfore, if I haue founde fauour in thy sight, then I pray thee shew me thy way, that I may know thee, and that I may finde grace in thy sight, and consider also that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation [is] thy people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
`And now, if, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, cause me to know, I pray Thee, Thy way, and I know Thee, so that I find grace in Thine eyes, and consider that this nation `is' Thy people;'
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
If then I have grace in your eyes, let me see your ways, so that I may have knowledge of you and be certain of your grace; and my prayer is that you will keep in mind that this nation is your people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
Now if I have found favor in your sight, show me your way, that I may know you, that I may continue to find favor in your sight. And see that this nation is your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa Moses til ham: Dersom ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
17Herren sa til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa Moses: La meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt ansikt, og jeg vil rope ut navnet Herren foran deg. Jeg viser nåde mot den jeg vil vise nåde, og miskunn mot den jeg vil vise miskunn.
20Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
9Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
10Herren svarte: 'Jeg inngår en pakt foran hele ditt folk. Jeg vil gjøre under som ikke har vært skapt på hele jorden eller blant alle folk. Hele folket som du er blant skal se Herrens verk, for det jeg skal gjøre med deg, er skremmende.'
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
15Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
32Men tilgi nå deres synd – hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.'
17Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
31Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
32Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.
19Tilgi derfor folkets synd i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå."
10Jakob sa: 'Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ta imot gaven min. For derfor har jeg sett ditt ansikt som å se Guds ansikt, og du har tatt imot meg nådig.'
25La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellet og Libanon.
9Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
10La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Gud sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
13Moses sa til Gud: Når jeg kommer til israelittene og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere,' og de spør meg: 'Hva er hans navn?', hva skal jeg da svare dem?
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13Moses sa: "Herre, send noen andre, hvem du vil sende!"
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.
11Moses sa til Herren: Hvorfor plager du din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?
4Herre, lær meg dine veier, vis meg dine stier.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
16Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
6Herren gikk forbi ham og sa: 'Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på nåde og sannhet.
15Da sa Moses til Herren:
6Gud sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.
7Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop på grunn av slavefogdene, for jeg kjenner deres smerte.
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
3Og Herren gjorde folket godt likt i egypternes øyne. Også Moses var meget stor i landet Egypt, blant faraos tjenere og blant folket.
3Dra opp til det landet som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta og halsstarrig folk. Jeg kunne utslette deg underveis.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reu’el, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi reiser til det stedet som Herren har sagt han vil gi oss. Bli med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt til Israel.
14'La herren min gå foran sin tjener, mens jeg kommer forsiktig etter, i det tempo som barna og flokken kan tåle, til jeg kommer til herren min i Seir.'
18De skal lytte til deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.'