2 Mosebok 33:20
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Og han sagde: Du kan ikke see mit Ansigt; thi Mennesket kan ikke see mig og leve.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en hule i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
28Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»
29Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt lik en mann som taler til sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa Moses til ham: Dersom ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
17Herren sa til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa Moses: La meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt ansikt, og jeg vil rope ut navnet Herren foran deg. Jeg viser nåde mot den jeg vil vise nåde, og miskunn mot den jeg vil vise miskunn.
2Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.
3Ingen andre skal komme opp sammen med deg. Ingen må engang vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke sauer eller kveg skal beite i nærheten av fjellet.'
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.
5Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
6Gud sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.
8Jeg taler med ham ansikt til ansikt, klart og uten gåter; og han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?"
18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
20Moses svarte folket: «Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere, for at hans frykt skal være over dere, så dere ikke synder.»
21Folket holdt seg på avstand, mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i den forgjengelige verden.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
20Bare to ting, gjør dem ikke mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har selv advart oss om å sette grenser omkring fjellet og hellige det.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å stige opp til Herren, for at han ikke skal bryte inn blant dem.
16Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
20Men de må ikke komme inn for å se de hellige tingene, selv ikke et øyeblikk, ellers vil de dø.
52For du skal se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
6Herren gikk forbi ham og sa: 'Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på nåde og sannhet.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, ut fra ilden.
2Moses alene skal tre nærmere Herren, men de andre skal ikke komme nær. Heller ikke skal folket stige opp sammen med ham.
3Du skal ikke ha andre guder enn meg.
3Dra opp til det landet som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta og halsstarrig folk. Jeg kunne utslette deg underveis.
27Jeg skal se ham for meg selv, og mine øyne skal se, ikke en annens. Mitt indre fortæres av lengsel.
22Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, for mange av dem vil falle.
12Sett grenser omkring folket, og si: Pass dere for å gå opp på fjellet eller berøre dets grunn. Enhver som rører ved fjellet, skal forvises.
15Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
22ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst,