Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
But truly, there will still be a small band who will be safe, even sons and daughters: and they will come out to you, and you will see their ways and their doings: and you will be comforted about the evil which I have sent on Jerusalem, even about everything I have sent on it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De skal trøste dere når dere ser deres vei og deres gjerninger. Så skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort mot det, sier Herren Gud.
8Men jeg vil spare noen av dere. Noen skal unnslippe sverdet blant nasjonene når dere blir spredt i landene.
21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire alvorlige dommer over Jerusalem: sverd, sult, ville dyr og pest, for å utslette mennesker og dyr derfra?
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger mitt helligdoms, din styrkes stolthet, din øyens lyst, din sjels lengsel. Dine sønner og døtre som du har forlatt skal falle for sverdet.
31«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
1Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal deles midt iblant deg.
2Jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene skal bli mishandlet. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.
16Men jeg vil la noen få av dem unnslippe fra sverdet, hungeren og pesten, så de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant nasjonene der de kommer, og de skal skjønne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg og sa:
13Som en mann en mor trøster vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere finne trøst.
14Dere skal se det, og deres hjerter skal glede seg, deres ben skal spire som det friske gresset. Og Herrens hånd skal bli kjent hos hans tjenere, og hans vrede mot hans fiender.
3For slik sier Herren Gud: Byen som sender ut tusen, skal beholde hundre, og den som sender ut hundre, skal beholde ti for Israels hus.
32Fra Jerusalem skal det komme en rest, og fra Sions berg de som unnslapp. Herrens hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som blir igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender og dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd; han vil ikke spare dem, vise dem nåde eller medlidenhet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
17'Se, dager skal komme da alt som er i ditt hus og alt dine fedre har samlet fram til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal være tilbake, sier Herren.'
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
3Den som blir igjen i Sion og den som er tilbake i Jerusalem, skal kalles hellig. Alle som er innskrevet blant de levende i Jerusalem,
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
16De som unnslipper skal flykte til fjellene som duens kving, alle skal sørge i sin synd.
13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.
25Og du, menneskesønn, på den dagen jeg tar fra dem deres festning, deres pryds fryd, deres øyens lyst, deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
6Se, dager kommer da alt i ditt hus, og alt som dine fedre har samlet til denne dag, skal føres til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
21Ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal føres til Babel, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg bringe dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
19Se, på den tiden skal Jeg gjøre ende på alle dine plagere; og Jeg vil frelse de haltende og samle de forviste, og Jeg vil gi dem et lovprisende navn, berømmelse, over hele jorden hvor de har vært til skamme.
11For jeg er med deg for å frelse deg, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men deg vil jeg ikke tilintetgjøre. Jeg vil tukte deg etter rettferdighet, men helt uten straff vil jeg ikke la deg gå.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
18Men i de dager, sier Herren, vil jeg ikke fullstendig ødelegge dere.
17Det er håp for din framtid, sier Herren, dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
42For så sier Herren: Som jeg har brakt all denne store ulykken over dette folket, slik vil jeg bringe over dem alt det gode som jeg har lovt dem.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd til folkeslagene, jeg reiser mitt banner for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på sine skuldre.
12Så sier Herren: Selv om de er fullendte og mange, skal de bli avskåret og forsvinne. Også om jeg har latt deg lide, vil jeg ikke la deg lide mer.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
8Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.
22Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren over hærskarenes Gud, og utslette Babylon, både navn og rester, avkommet og slekten, sier Herren.
22Se, jeg vil gi befaling, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild. Og jeg skal gjøre byene i Juda til ødemark uten noen innbygger.
8Se, jeg bringer dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste deler. Blant dem er blinde og lamme, gravide og fødende kvinner. En stor forsamling vender tilbake hit.
17Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'