Esekiel 16:5
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
Ingen øyne viste deg medlidenhet slik at de kunne gjøre noe av dette for deg, ingen syntes synd på deg; du ble kastet ut på marken, fordi man foraktet deg den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
No eye looked on you with pity to do any of these things for you, out of compassion. Instead, you were thrown out into the open field, for you were despised on the day you were born.
Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født.
Intet Øie ynkedes over dig at gjøre dig noget af dette, at forbarme sig over dig; og du var kastet paa Marken; (saa) væmmedes man ved din Sjæl paa den Dag, du blev født.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født.
No eye pitied you, to do any of these things for you, to have compassion upon you; but you were cast out into the open field, to the loathing of your person, on the day you were born.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født.
Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.
No man regarded the so moch, as to do eny of these thinges for ye, or to shewe the soch fauoure, but thou wast vtterly cast out vpon ye felde, yee despised wast thou in the daye of thy byrth.
None eye pitied thee to do any of these vnto thee, for to haue compassion vpon thee, but thou wast cast out in the open fielde to the contempt of thy person in ye day that thou wast borne.
No eye pitied thee to do any of these thinges for thee, for to haue compassion vpon thee: but thou wast vtterly cast out vpon the fielde in contempt of thy person in the day of thy byrth.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye hath had pity on thee, to do to thee any of these, To have compassion on thee, And thou art cast on the face of the field, With loathing of thy person. In the day thou hast been born -- thou!
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye had pity on you to do any of these things to you or to be kind to you; but you were put out into the open country, because your life was hated at the time of your birth.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye took pity on you to do even one of these things for you to spare you; you were thrown out into the open field because you were detested on the day you were born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel er fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor var en hetitt.
4Om din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlesnoren din skåret av, du ble ikke vasket i vann for å bli renset, og du ble verken gnidd med salt eller svøpet.
6Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod!
7Jeg lot deg vokse som en plante på marken. Du vokste opp og utviklet deg, og du kom i full skjønnhet. Dine bryster ble faste, og ditt hår vokste, men du var naken og bar.
22I dine avskyeligheter og din utukt glemte du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå der blødende i ditt blod.
23Etter all din ondskap – Ve, ve over deg! sier Herren Gud –
18Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
8Nei, du har ikke hørt, du har ikke visst, heller ikke fra før har dine ører vært åpne, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har blitt kalt en overtreder fra mors liv.
12Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er dypt.
13Ingen fører din sak så den kan helbredes; det finnes ingen salve for dine sår.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg kunne ha dødd uten å bli sett.
19Men du er kastet bort fra din grav som en foraktet grein, dekket av falne i krigsrustning, kastet ned til steinene i graven, som et overkjørt lik.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal ondskapens avkom nevnes igjen.
9Sett din sak hos Herren! La ham redde ham, la ham utfri ham, siden han har behag i ham!
10For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.
16Eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært til; som barn som aldri så lyset.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
17For hvorfor ble jeg ikke drept i mors liv, så min mor ble min grav og hennes liv et evig foster?
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for bare å se slit og sorg, så mine dager ender i skam?
7De har foraktet far og mor hos deg. Mot innflyttere har de brukt vold, og i din midte har de undertrykt farløse og enker.
14Forbannet være den dag jeg ble født! Måtte den dag min mor fødte meg, ikke bli velsignet!
11Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?
21Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
16Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en eneste av dem var kommet.
15Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
12Deres mor er helt skamfull, hun som fødte dem, er skamferd, se, hun er blitt den minste av folkene, en gold ørken.
5De som pleide å spise delikatesser, ligger forlatt i gatene; de som vokste opp i purpur, klemmer om søppelhaugene.
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.
58Din skamløshet og opptreden har du måttet bære, sier Herren.
3Si til deres brødre: 'Mitt folk' og til deres søstre: 'Den som er vist nåde.'
4Rett sak mot deres mor, rett sak! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sitt hor fra sitt ansikt og sitt utroskap fra mellom sine bryster;
6Jeg vil kaste avskyelighet på deg, gjøre deg foraktet, og sette deg til et skrekkeksempel.
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, eller skjulte sorgen for mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke fra mors livet, hvorfor gikk jeg ikke bort ved å forlate livmoren?
5For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid for meg.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skam var overflommet og din nakenhet ble avdekket gjennom din utukt med elskerne dine og med alle de avskyelige avgudene dine, og fordi du ofret dine barns blod til dem,
18Din vei og dine handlinger har ført dette på deg. Det er ditt onde som rammer deg, det er bittert, det når ditt hjerte.
13For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
5Før jeg dannet deg i morslivet, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkeslagene.
4Mitt øye skal ikke vise medlidenhet, jeg vil ikke ha miskunn, men jeg vil gi deg etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg, og dere skal innse at jeg er Herren.
45Du har gjort oss til fraskum og avsky blant folkene.