Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og ikke med stor hær eller mange folk skal Farao hjelpe ham i slaget, når voller bygges og tornekranser reises for å utslette mange liv.
18Han foraktet eden ved å bryte pakten, og se, han hadde gitt sitt håndtrykk. Likevel gjorde han alt dette, og han skal ikke unnslippe.
19Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, eden som han foraktet og pakten han brøt, skal jeg la komme over hans eget hode.
20Jeg skal spre mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett. Jeg vil føre ham til Babylon, og der vil jeg dømme ham for den troløsheten han har begått mot meg.
21Og alle hans soldater på alle sider skal falle for sverd, og de som er tilbake, skal bli spredt for alle vinder. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
12Si til det gjenstridige hus: Vet dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge kom til Jerusalem og tok kongen og fyrstene og førte dem med seg til Babylon.
13Han tok en av slektens kongelige frø og inngikk en pakt med ham og tok ham i ed. Han tok også landets fornemste.
14Så skulle det bli et lavtliggende rike, og det skulle ikke opphøyes mer, men holde sin pakt for å bestå.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt, for å få hester og mange folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør dette unnslippe? Skal han bryte pakten og slippe unna?
59For så sier Herren Gud: Jeg skal behandle deg slik du har gjort, for du har foraktet eden ved å bryte pakten.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under åket til kongen av Babel, tjene ham og hans folk, så skal dere få leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babel?
16Da lovte kongen Sidkia hemmelig til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg eller overgi deg til mennene som søker din død.»
17Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.
12Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
11For så sier Herren Gud: 'Babylons konges sverd skal komme over deg.'
10Du skal dø som en uomskåret ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg, og det lød:
13Jeg skal spre mitt nett rundt ham, og han vil bli fanget i mitt fangstgarn. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land, men han skal ikke se landet, og der skal han dø.
17Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5I fred skal du dø, og som man brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde sørgetale over deg og si: "Ve, herre!" For jeg har talt ordet, sier Herren.
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle mot deg med min vrede og med den sjalusi som du viste i ditt hat mot dem. Og jeg skal gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
24Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
16Herrens ord kom til meg og sa:
18Han vil rulle deg sammen som en kule og kaste deg bort til et vidt land. Der skal du dø, og der skal dine herlige vogner bli, til skam for din herres hus.'
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og beleiret, skal dø av sult. Jeg vil fullføre min vrede på dem.
27Du skal si til dem, så sier Herren Gud: 'Så sant jeg lever, de som bor i ruinene skal falle for sverdet, og dem som er på marken vil jeg gi til villdyrene, så de blir fortært; de som er i fjellene og i grottene skal dø av pest.
27Kongen skal sørge, og prinsen skal være kledd i fortvilelse, og folkets hender skal skjelve. Jeg vil gjøre med dem som deres veier, og dømme dem etter deres dommer, og de skal erkjenne at jeg er Herren.
16Derfor, sier Herren, jeg skal fjerne deg fra jordens overflate. Dette året skal du dø, fordi du har talt falskt mot Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Herrens ord kom til meg og sa:
18Fordi hans far undertrykte, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjerning.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
17Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
5Men hvis dere ikke hører disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
17Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'
26Når en rettferdig vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det. For den urett han har gjort, skal han dø.
36Nå derfor sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i kongen av Babylons hånd ved sverdet, hungersnøden og pesten:
15Herrens ord kom til meg:
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede herske over dere.
13låner ut mot rente og tar renter, skal han da leve? Han skal ikke leve! Han har utført alle disse avskyelighetene, han skal visselig dø. Skylden er på ham.
18Derfor, så sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal hjemsøke Babylons konge og hans land, som jeg hjemsøkte Assyrikongen.
18For det er prøvetid, og hva om også dette scepter skal mislykkes? Sier Herren Gud.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel som sitt bytte.
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og gjør alle de vederstyggelige ting som den urettferdige gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdige gjerningene han har gjort, skal huskes. På grunn av den troløshet han har vist og den synd han har begått, skal han dø.