Esekiel 18:19
Men dere sier: 'Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?' Når sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle mine lover og handlet etter dem, da skal han visselig leve.
Men dere sier: 'Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?' Når sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle mine lover og handlet etter dem, da skal han visselig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
Men dere sier: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» – Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og gjort etter dem; han skal sannelig leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning?’ Sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, holdt alle mine bud og fulgt dem. Han skal visselig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og gjort dem, skal han helt sikkert leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Nei, sønnen gjorde rett og rettferdighet, og holdt alle mine lover, han skal leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere spør: «Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett?» Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har overholdt alle mine bud, skal han utvilsomt leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle mine bud og levd dem etter. Han skal sikkert leve.
Yet you ask, ‘Why does the son not bear the guilt of his father?’ Since the son has done what is just and right, has carefully observed all my statutes, and has kept them, he will surely live.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære sin fars synder?’ Når sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem, skal han sannelig leve.
Og I sagde: Hvorfor skal Sønnen ikke bære Faderens Misgjerning? nei, Sønnen gjorde Ret og Retfærdighed, og haver holdt alle mine Skikke og gjort derefter, og han skal visselig leve.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Men dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovfullt og riktig, og har holdt alle mine lover, og har gjort dem, skal han leve.
Yet you say, ‘Why? Does not the son bear the iniquity of the father?’ When the son has done what is lawful and right, and has kept all My statutes, and has done them, he shall surely live.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Likevel sier dere, Hvorfor bærer ikke sønnen farens urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, har holdt alle mine forskrifter og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier, Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Men sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle Mine lover og handlet etter dem – han skal sannelig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
Men dere spør, hvorfor blir ikke sønnen straffet for farens synder? Fordi sønnen har gjort det rette og holdt mine lover og utført dem, skal han leve.
And yet saye ye: Wherfore the shulde not this sonne beare his fathers synne? Therfore: because the sonne hath done equyte and right, hath kepte all my commaundementes, and done them: therfore, shall he lyue in dede.
Yet say ye, Wherefore shall not the sonne beare the iniquitie of the father? because ye sonne hath executed iudgement & iustice, and hath kept all my statutes, and done them, he shal surely liue,
And yet say ye, wherfore then should not this sonne beare his fathers sinne? Because the sonne hath done iudgment and righteousnesse, he hath kept all my statutes and done them: therefore shall he liue in deede.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, [and] hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say you, Why does not the son bear the iniquity of the father? when the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
And ye have said, Wherefore hath not the son, Borne of the iniquity of the father? And -- the son judgment and righteousness hath done, All My statutes he hath kept, And he doeth them, he surely liveth.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
But you say, Why does not the son undergo punishment for the evil-doing of the father? When the son has done what is ordered and right, and has kept my rules and done them, life will certainly be his.
Yet you say, Why doesn't the son bear the iniquity of the father? When the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
“Yet you say,‘Why should the son not suffer for his father’s iniquity?’ When the son does what is just and right, and observes all my statutes and carries them out, he will surely live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Rettferdighetens byrde vil være på den rettferdige, og urettferdighetens byrde vil være på den urettferdige.
21Men dersom den urettferdige vender seg bort fra alle sine synder som han har begått, holder alle mine lover og gjør rett og rettferdighet, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
22Ingen av de overtredelsene han har begått, skal huskes mot ham. For den rettferdighet han har gjort, skal han leve.
23Har jeg noe behag i den urettferdiges død, sier Herren Gud, heller ikke i at han vender om fra sin vei og lever?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og gjør alle de vederstyggelige ting som den urettferdige gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdige gjerningene han har gjort, skal huskes. På grunn av den troløshet han har vist og den synd han har begått, skal han dø.
25Men dere sier: 'Herrens vei er ikke rett.' Hør nå, Israels hus. Er det ikke min vei som er rettferdig? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
26Når en rettferdig vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det. For den urett han har gjort, skal han dø.
27Og når en urettferdig vender bort fra den urett han har gjort, og gjør rett og rettferdighet, skal han frelse sin sjel.
28Han ser det og vender om fra alle de overtredelsene han har gjort. Han skal visselig leve, han skal ikke dø.
29Likevel sier Israels hus: 'Herrens vei er ikke rett.' Er det mine veier som ikke er rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
16ikke undertrykker noen, ikke krever pant eller raner, men gir sitt brød til den sultne og dekker de nakne med klær,
17holder seg borte fra urett, ikke tar rente eller låner ut mot rente, gjør mine lover og lever etter mine regler – han skal ikke dø for hans fars misgjerning; han skal leve.
18Fordi hans far undertrykte, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjerning.
13låner ut mot rente og tar renter, skal han da leve? Han skal ikke leve! Han har utført alle disse avskyelighetene, han skal visselig dø. Skylden er på ham.
14Men om han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og er forsiktig med å ikke gjøre slike ting,
8ikke låner ut mot rente eller tar renter, avholder seg fra urett, dømmer rettferdig mellom menneske og menneske,
9lever etter mine lover og holder mine dommer for å handle rettferdig, da er han en rettferdig mann. Han skal leve, sier Herren Gud.
10Men hvis han får en voldelig sønn som utøser blod og gjør noen av disse tingene,
12Og du, menneskesønn, si til ditt folk: Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal hans rettferdighet ikke berge ham. Og når en ond vender om fra sin ondskap, skal han ikke falle i den på grunn av sin ondskap; heller ikke kan den rettferdige leve ved sin rettferdighet når han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
14Og når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og han vender seg bort fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15hvis den onde leverer tilbake det han har tatt i pant, gir tilbake det han har røvet, følger livets forskrifter og ikke gjør urett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16Ingen av hans synder som han har begått skal bli husket mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet, han skal visselig leve.
17Men ditt folk sier: 'Herrens vei er ikke rett!' Men det er deres egen vei som ikke er rett!
18Når den rettferdige vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
19Og når den onde vender om fra sin ondskap og gjør rett og rettferdighet, skal han leve av dette.
16Fedre skal ikke dø for sine barns synder, og barna skal ikke dø for fedrenes synder. Hver mann skal dø for sin egen synd.
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
2Hva mener dere når dere sier dette ordtaket om Israels land: 'Fedrene spiser sure druer, og barnas tenner blir stumpe'?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
4Alle sjeler tilhører meg. Både farens sjel og sønnens sjel, de tilhører meg. Den sjel som synder, den skal dø.
5Om en mann er rettferdig og gjør det som er rett og rettferdig,
5Dere skal holde mine forskrifter og mine lover; den som følger dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
18Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra sin onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men hvis du advarer den onde, og han ikke vender om fra sin ondskap og sin onde vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har reddet din sjel.
20Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke huskes, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men hvis du advarer den rettferdige, for at han ikke skal synde, og han ikke synder, da skal han leve fordi han tok advarselen, og du har reddet din sjel.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik har dere sagt: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'
4Men han drepte ikke deres barn, for han handlet etter det som står skrevet i loven i Mosebok, der Herren befaler: Fedre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for fedrenes synder. Hver skal dø for sin egen synd.
1Og Herren sa til Aron: Du og dine sønner og ditt hus skal bære ansvaret for helligdommen, og du og dine sønner skal bære ansvaret for prestetjenesten deres.
17Og hvis noen synder og gjør noe av det som Herren har befalt ikke skal gjøres, og han ikke vet det, og han blir skyldig og bærer sin skyld,
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette hånet deres fedre meg ved at de var troløse mot meg.
6Men han lot ikke barn av morderne bli drept, som det står skrevet i Moseloven, hvor Herren hadde befalt: Foreldre skal ikke drepes for barnenes synder, og barn skal ikke drepes for foreldrenes synder, men enhver skal dø for sin egen synd.
31Gi slipp på alle de overtredelsene dere har gjort mot meg, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
21Men også barna trosset meg, de fulgte ikke mine forskrifter, holdt ikke mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem for å tømme min harme i ørkenen.
39De som overlever blant dere skal smelte bort i deres fienders land på grunn av deres egen synders skyld og på grunn av deres fedres synder.
18Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke adlyder sin fars eller mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke lytte til dem,
4Vil du holde dom over dem? Vil du, menneskesønn, holde dom? Gjør dem kjent med deres fedres avskyelige handlinger.
18Han foraktet eden ved å bryte pakten, og se, han hadde gitt sitt håndtrykk. Likevel gjorde han alt dette, og han skal ikke unnslippe.
7Våre fedre syndet, men de er ikke lenger; og vi bærer deres misgjerninger.