19Men dere sier: 'Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?' Når sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle mine lover og handlet etter dem, da skal han visselig leve.
20Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Rettferdighetens byrde vil være på den rettferdige, og urettferdighetens byrde vil være på den urettferdige.
21Men dersom den urettferdige vender seg bort fra alle sine synder som han har begått, holder alle mine lover og gjør rett og rettferdighet, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
22Ingen av de overtredelsene han har begått, skal huskes mot ham. For den rettferdighet han har gjort, skal han leve.
23Har jeg noe behag i den urettferdiges død, sier Herren Gud, heller ikke i at han vender om fra sin vei og lever?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og gjør alle de vederstyggelige ting som den urettferdige gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdige gjerningene han har gjort, skal huskes. På grunn av den troløshet han har vist og den synd han har begått, skal han dø.
25Men dere sier: 'Herrens vei er ikke rett.' Hør nå, Israels hus. Er det ikke min vei som er rettferdig? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
26Når en rettferdig vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det. For den urett han har gjort, skal han dø.
27Og når en urettferdig vender bort fra den urett han har gjort, og gjør rett og rettferdighet, skal han frelse sin sjel.
28Han ser det og vender om fra alle de overtredelsene han har gjort. Han skal visselig leve, han skal ikke dø.
29Likevel sier Israels hus: 'Herrens vei er ikke rett.' Er det mine veier som ikke er rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, og la dem ikke være til anstøt for misgjerning.