Esekiel 37:3
Og Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beinene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, Du vet det.
Og Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beinene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, Du vet det.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende igjen?' Jeg svarte: 'Herre Gud, det vet bare du selv.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knokler bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og Han sa til meg, Menneskesønn, kan disse knoklene leve? Og jeg svarte, Å Herre Gud, du vet det.
Han spurte meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende?' Jeg svarte: 'Herre, Herre, du vet det.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, kan disse beina få liv?» Og jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.»
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: "Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen?" Jeg svarte: "Herre Gud, du vet det."
He said to me, 'Son of man, can these bones live?' I answered, 'Sovereign Lord, You alone know.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Å, suverene Herre, du vet det.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! mon disse Been kunne blive levende? og jeg sagde: Herre Herre! du veed det.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Og jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
And he said to me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, you know.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Herre Gud, du vet.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, kan disse benene bli levende?' Jeg svarte: 'Å, Herre Gud, du vet det.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, det er du som vet det.
Then sayde he vnto me: Thou sonne of man: thinkest thou these bones maye lyue agayne? I answered: O LORDE God, thou knowest.
And he sayde vnto me, Sonne of man, can these bones liue? And I answered, O Lorde God, thou knowest.
Then saide he vnto me: Thou sonne of man, thinkest thou these bones may liue againe? I aunswered, O Lorde God, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
He said to me, Son of man, can these bones live? I answered, Lord Yahweh, you know.
And He saith unto me, `Son of man, do these bones live?' And I say, `O Lord Jehovah, Thou -- Thou hast known.'
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said to me, Son of man, is it possible for these bones to come to life? And I made answer, and said, It is for you to say, O Lord.
He said to me, Son of man, can these bones live? I answered, Lord Yahweh, you know.
He said to me,“Son of man, can these bones live?” I said to him,“Sovereign LORD, you know.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa Han til meg: Profetér over disse beinene og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord.
5Så sier Herren Gud til disse beinene: Se, Jeg vil la det komme ånde i dere, så dere blir levende.
6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere, dekke dere med hud og gi dere ånde, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
7Så profeterte jeg som jeg hadde fått befaling om. Og mens jeg profeterte, kom det en lyd, og se, en rasling, og beinene kom sammen, bein mot bein.
8Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånde i dem.
9Da sa Han til meg: Profetér til ånden og si: Så sier Herren Gud: Kom, ånde, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de blir levende!
10Så profeterte jeg som Han hadde befalt meg. Og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær.
11Så sa Han til meg: Menneskesønn, disse beinene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp har gått tapt, vi er avskåret.
12Derfor profetér og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, Jeg åpner deres graver og fører dere opp fra deres graver, Mitt folk, og Jeg fører dere til Israels land.
13Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg åpner deres graver og fører dere opp fra deres graver, Mitt folk.
14Jeg vil gi Min ånd i dere, så dere blir levende, og Jeg vil sette dere på deres egen jord, så skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.
15Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1Herrens hånd kom over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg midt i en dal som var full av bein.
2Han lot meg gå omkring dem overalt, og se, det var svært mange bein på dalbunnen, og de var svært tørre.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
11Gå til de forviste, til ditt folk, og tal til dem og si til dem: 'Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller om de nekter.'
4Derfor, profeter mot dem! Profeter, menneskesønn!
5Da kom Herrens ånd over meg, og han sa til meg: Si, slik sier Herren: Sannelig, slik har dere sagt, Israels hus, for jeg vet hva som rører seg i deres hjerter.
4Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.'
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik har dere sagt: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'
2Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
1Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
16Etter syv dager kom Herrens ord til meg, og det sa:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
6Så sa han til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette?' Og han førte meg tilbake til elvebredden.
14Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
9Menneske, har ikke Israels hus, det opprørske folket, sagt til deg: 'Hva er det du gjør?'
11Herrens ord kom til meg, og det lød:
21Herrens ord kom til meg og sa:
4Mannen sa til meg: "Menneskesønn, se med dine øyne og hør med dine ører, og gi akt på alt det jeg vil vise deg, for du er brakt hit for å få det vist. Fortell alt du ser til Israels hus."
20Da sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg og sa:
17Herrens ord kom til meg således:
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
1Du, menneskesønn, profeter om Israels fjell og si: 'Israels fjell, hør Herrens ord!'
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
1Herrens ord kom til meg, og det lød som følger:
13Og han sa til meg: "Vet du ikke hva disse er?" Jeg sa: "Nei, herre."
1Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i tredje måned, at Herrens ord kom til meg. Han sa:
26Herrens ord kom til meg og sa:
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg skal trekke mitt sverd fra sliren og utslette både rettferdige og onde iblant deg.
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."