Esra 9:5
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min sorg, og etter å ha flerret kappen og kjortelen min, falt jeg på knærne og rakte hendene ut til HERREN min Gud
Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.
Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra sorgens tyngde; og etter å ha revet klærne mine, falt jeg på kne og strakte ut hendene mine til Herren min Gud,
Ved kveldens matoffer reiste jeg meg fra min forvilelse, etter å ha revet i stykker kappen og kledningen min. Jeg falt på kne og rakte hendene mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
At the time of the evening sacrifice, I arose from my self-abasement, with my garment and robe torn, and I knelt with my hands spread out to the Lord my God.
Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.
Og om Aftens Madoffers (Tid) stod jeg op af min Elendighed, efterat jeg havde sønderrevet mit Klædebon og min Kappe, og jeg knælede paa mine Knæ og udbredte mine Hænder til Herren min Gud.
And at the evening sacrifice I arose up from my heaviness; and having rent my garment and my mantle, I fell upon my knees, and spread out my hands unto the LORD my God,
Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
And at the evening sacrifice I arose from my heaviness, and having torn my garment and my mantle, I fell upon my knees and spread out my hands to the LORD my God,
And at the evening sacrifice I arose up from my heaviness; and having rent my garment and my mantle, I fell upon my knees, and spread out my hands unto the LORD my God,
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg, ydmyket foran Gud, og med tegn på sorg falt jeg ned på knærne, med hendene strukket ut til Herren, min Gud,
And aboute the euenynge sacrifice I rose vp fro my heuynes, and rente my clothes and my raiment, and fell vpon my knees, and spred out my handes vnto the LORDE my God,
And at the euening sacrifice I arose vp fro mine heauinesse, and when I had rent my clothes and my garment, I fell vpon my knees, and spred out mine hands vnto the Lord my God,
And about the euening sacrifice I arose vp from my heauinesse, and rent my clothes and my rayment, and fell vpon my knees, and spread out my handes vnto the Lorde my God,
¶ And at the evening sacrifice I arose up from my heaviness; and having rent my garment and my mantle, I fell upon my knees, and spread out my hands unto the LORD my God,
At the evening offering I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe torn; and I fell on my knees, and spread out my hands to Yahweh my God;
And at the present of the evening I have risen from mine affliction, and at my rending my garment and my upper robe, then I bow down on my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God,
And at the evening oblation I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe rent; and I fell upon my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God;
And at the evening oblation I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe rent; and I fell upon my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God;
And at the evening offering, having made myself low before God, I got up, and with signs of grief, falling down on my knees, with my hands stretched out to the Lord my God,
At the evening offering I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe torn; and I fell on my knees, and spread out my hands to Yahweh my God;
At the time of the evening offering I got up from my self-abasement, with my tunic and robe torn, and then dropped to my knees and spread my hands to the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
6Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.
5Jeg sa: «Å, Herre, Himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå dag og natt ber for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder pakten og trofast viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud,
20Mens jeg ennå talte og ba, bekjente min synd og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herrens, min Guds, hellige fjell,
21mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
1Mens Esra bad og bekjente sine synder, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
2La min bønn stå foran deg som røkelse, løftingen av mine hender som et kveldsoffer.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
17Nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og begjæring, og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør, åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferdighet legger vi frem våre bønner for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
10Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
21Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
23Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
17Men jeg vil rope til Gud, og Herren vil frelse meg.
28Han har også vist meg nåde foran kongen og alle hans rådgivere og mektige fyrster. Derfor ble jeg styrket, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å reise med meg.
3De reiste seg opp på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen, og en fjerdedel bekjente de sine synder og tilba Herren, sin Gud.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen!' mens de løftet hendene. Deretter bøyde de seg og tilba Herren med ansiktene mot jorden.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
9For vi er slaver, men i vår fangenskap har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vist oss nåde i øynene til kongene i Persia, så han har gitt oss en livlinje, gjenoppbygget Guds hus og satt dets ruiner i stand, og gitt oss et gjemmested i Juda og Jerusalem.
10Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
13Kle dere i sørgeklær og klag, prester, sørg, alterets tjenere, kom, bli værende natten over i sørgeklær, dere som tjener min Gud, for offer og drikkoffer er stanset i Guds hus.
54Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.
9Deretter befalte jeg å rense rommene, og jeg satte tilbake karene i Guds hus, samt offergavene og røkelsen.
27Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
12Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.
15Jeg fortsatte opp langs dalen om natten, inspiserte muren, snudde og kom tilbake gjennom Dalporten, og så returnerte jeg.
22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene og hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og ha medynk med meg i din store godhet.
6Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
12Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
4Kongen spurte meg: Hva er det du ønsker? Da ba jeg til himmelens Gud.
13Men jeg, når de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg ydmyket min sjel med faste og min bønn vendte tilbake til min favn.
59Må disse ordene, som jeg har bedt til Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt slik at han ivaretar sin tjeners og sitt folk Israels rett hver dag som den er.
18Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.